Nyheter

Trygg mat, sunn mat, fugleinfl

Dagspressen har hatt gode dager i det siste med kontinuerlige serier om disse emner. Stoff om trusselen fra fugleinfluensa er skremmende og leseverdig med ferske fotografier av døde fugler og avsperrede områder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 05.03.2006 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Mattilsynet venter at viruset kan dukke opp i Norge. Regjeringen har forberedt sin handlingsplan for bekjempelse. Bakenfor ligger spøkelset om at den farlige varianten H5N1 etter hvert kan mutere slik at den hopper også mellom mennesker med dødelig utgang for mange. Tirsdag i forrige uke ble viruset påvist hos to døde ender i Oskarshamn i det sydlige Sverige mot Østersjøen. Skulle mennesker komme i kontakt med slike døde fugler og bli smittet, må det offentlige rom beskyttes, herunder tilgangen til og driften av dagligvarebutikker. I de svarteste scenarier med en epidemi mellom mennesker, må vurderes hvordan salg av dagligvarer skal foregå innen avsperrede områder. Selv om dette er aldri så lite sannsynlig, gjelder det å ha tenkt gjennom konsekvensene på forhånd. Dagligvarehandelen i Norge er beredt.

Fugleinfluensa er ikke egentlig et spørsmål om trygg mat, men forbrukere kan være i tvil om dette. Derfor må myndighetene flagge klart, slik som de gjør i EU, at det ikke er smittefare ved å fortære varmebehandlet kyllingmat. Det budskapet må hamres gjennom media slik at folk oppfatter det. Ellers risikerer bransjen at kyllingsalget går drastisk ned slik som er skjedd i en del andre land. Dette er dessuten en nødvendig del av et budskap fra matmyndighetene for å roe ned den opphisselse rundt fugleinfluensa som media har skapt. I tillegg må myndighetene være flinkere til å få frem den rolle privat hygiene spiller for å unngå smitte. Det gjelder tiltak som å vaske hendene, renske kjøkkenredskap og kjøkkenbenk.

Slik privat hygiene er en forutsetning for et litt annet område som omfatter å sikre trygg mat. De største utfordringer til matens trygghet har i de siste år oppstått tidlig i verdikjeden for mat eksemplifisert i form av kugalskap ved smitte gjennom benmel fra dyr brukt som fôr til storfe. I flere dager nå har toppnyheten vært at syv norske barn utviklet alvorlig nyresvikt etter å ha spist

kjøttdeig med den farlige e.coli O103-bakterien. Onsdag 1.mars gikk Folkehelseinstituttet ut og sa de trodde langt flere er infisert enn det som til da var kjent. Rent statistisk regnet instituttet med at minst 70 barn er smittet. Samtidig fremgår at flere tusen storfe er levert forrige år til norske slakterier så fulle av «møkk» at bøndene fikk trekk i prisen ved levering. Avføring fra skitne slaktedyr er den mest sannsynlige årsak til at slike bakterier havner i maten.

Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har funnet det sannsynlig at smitten stammer fra Gildes slakteri på Rudshøgda i Hedmark, men hadde pr. 1. mars ikke avsluttet bakterieletingen. Et entydig råd fra pr-eksperter er at Gilde må be om unnskyldning og legge seg flat. Det er overraskende i en slik sammenheng hvis det er riktig at konsernsjef Axel Krogvig i Gilde Norsk Kjøtt mener, som DN skriver, at små gårdsbruk er tryggere enn store. Her kommer i så fall landbrukspolitikken inn - det burde den ikke. Blant annet fordi Norge er en del av en fra kontinentet avsondret halvøy, har vi en gunstig smittesituasjon for dyr. Det er vel og bra, men heller tvilsomt om det berettiger til å profilere norsk mat som renere enn mat fra resten av Vest-Europa. Vi må arbeide innen EØS sammen med EU for å sikre trygg mat med prioritert innsats i den del av verdikjeden hvor risikoen er størst. Dagligvarehandelen bør utgjøre en pressfaktor for å få til dette.

EU-kommisjonen har nylig fremlagt en melding (green paper) om kosthold og fysisk aktivitet: en europeisk dimensjon for å hindre overvekt, fedme og kroniske sykdommer. I Storbritannia og Tyskland er nærmere 60 % av befolkningen overvektig (Sverige 42 %). Sterk overvekt er en viktig risikofaktor i sykdommer som angår hjerte, blodtrykk, diabetes 2, visse krefttyper og benskjørhet. Etter Eurobarometer 2003 hadde mer enn 40 % av borgerne i EU 15 ikke engang en beskjeden fysisk aktivitet i løpet av en typisk uke. Dette er heller ikke trygt.

nyheter