Tvilsomt grunnlag for å advars

Fremst fordi Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) etter vår mening driver en form for «dypvannsdykking» uten å ha på plass det faglige grunnlaget for et så drastisk tiltak. Dernest fordi Steinar Bjerke i Unil AL gjennom lettvinn argumentasjon kommer til en subjektiv og for eget varemerkes del meget bekvem konklusjon på problematikken i FK nr 28 (28/9-99).For å ta det siste først. Det er ikke vanskelig å forstå de advarende formaninger fra Unil sin side når Bjerke forteller hele dagligvarehandelen - og verden for øvrig ? om hvor farlig det er å selge honning i dette landet. Reaksjonen til Unil må sees utfra alvoret det ligger i at tre av de aktuelle diagnostiserte botulismetilfeller spores tilbake til ett spesifikt parti «Eldorado» honning, importert og solgt uten deklarasjon om opprinnelseslandet. SNT kunngjør samtidig i sakens anledning ? at det ikke er dokumentert lignende tilfeller i Sverige og Danmark (hvor det for øvrig selges nøyaktig 31 ganger så mye importert honning som her til lands). Honningcentralen representerer en næring som driver med produksjon av honning over hele vårt langstrakte land, og vi synes det er urettferdig å påføre 3200 birøktere den mistillit et slikt krav fra det offentlige om tvungen merking innebærer. Spesielt når SNT bekrefter ganske riktig at det aldri er påvist spedbarnsbotulisme fra norsk honning. Clostridium botulinum er en vanlig mikroorganisme i jord og vann, også i norsk natur. Vi skal selvsagt være forsiktig med å komme med påstander om utelukkelse av den aktuelle bakterien i norsk honning, men vi tør likevel minne om at Honningcentralens honning tross alt har vært på markedet siden 1927. Med til historien hører en omfattende undersøkelse foretatt i 1986, med prøveuttak fra 134 birøktere over hele landet for å kartlegge risikoen for å finne C. botulinum i honning. Sporer fra bakterien ble imidlertid ikke funnet. Hittil har den norske honningen hatt konkurransefortrinn på flere områder ? noen av disse forsvinner i takt med SNTs pålegg om advarselsmerking. Det er verdt å merke seg at ingen andre europeiske land har slike forskrifter overfor bransjen ? og ingen andre matvarer i Norge er pålagt denne form for merking. Målgruppen for advarsel er småbarnsforeldre, en gruppe som jevnlig er innom helsevesenet. Risikokommunikasjonen må etter vår mening legges til Folkehelsa, Helsetilsynet og helsestasjonene (via kommunens smittevernlege), en informasjonsvei som allerede er i bruk og som også gir muligheter for en mer helsemessig forklaring enn det er plass til på honningboksen. Nylig informasjon fra Forbrukerrådet viser at flere kommunale helsestasjoner fortsatt er lite orientert om spedbarnsbotulisme. Her ligger mulighetene til å nå fremmedspråklige, et svært viktig poeng siden to av de tre reelt aktuelle tilfellene rammet spedbarn med mødre fra fremmedspråklig kultur. Vi er ikke så overbevist om emballasjeadvarselen vil hindre en mor, som bare snakker urdu, fra å gi spedbarnet sitt honning. Vi er heller ikke sikre på om virkemiddelet SNT vil ta i bruk - påbud om advarselsmerking på all honning - er det rette, også fordi advarselsmerking uten forklaring ikke kan være lett å forstå for en «utenforstående» forbruker, og spesielt når det gjelder et naturprodukt som honning.