Valgflesk - lite næringsvennlig diett

Kristin Halvorsen har lagt frem sitt siste statsbudsjett før neste års stortingsvalg. Ikke uventet er budsjettet spekket med valgflesk, men det er ikke mye å bli fet av for næringslivet.

Mens finanskrisen herjer i verden, gjør de rød-grønne lite for å sikre industrien en rente som bidrar til investeringer, og en kronekurs som gjør det mulig å konkurrere. Satsningen på offentlig sektor går på bekostning av verdiskapingen i bedriftene. Regjeringen leverer ikke den nødvendige stramheten i budsjettet.

Statsbudsjettet viser også at regjeringen nok en gang lar være å gi norske bedrifter et forutsigbart særavgiftssystem. Det er svært uheldig at de rød-grønne ikke velger å fastsette noen prinsipper for bruk av særavgifter. Dette for å sikre forutsigbare rammevilkår for de mange berørte bedriftene, herunder de som vurderer å ekspandere eller starte opp ny virksomhet. I stedet velger regjeringen en avgiftsøkning på over 60 prosent på alkoholfrie drikkevarer. Dette viser at Regjeringen overhodet ikke har forstått hva det vil si å gi næringslivet forutsigbare rammevilkår. Dette vil føre til økt grensehandel og konkurransevridning. I tillegg mangler denne økningen en klar kunnskapsbasert og helhetlig helsebegrunnelse.

Vi har tatt til orde for høyere avskrivningssatser, for eksempel opp på svensk nivå. Dette fordi en kompetansebasert og høyteknologisk industri regelmessig må ta i bruk nye innovasjoner. Med dagens avskrivningssatser er dette kostbart. Vi beklager at regjeringen heller ikke denne gangen har prioritert å øke avskrivingssatsene.

Det er positivt at det er en realvekst på forskningsbudsjettet, men dessverre er det tilnærmet nullvekst på Næringsdepartementets forskningsbudsjett.

I en situasjon hvor norsk økonomi beveger seg inn i urent farvann, må Norge satse på langsiktig verdiskaping. Forsking og utvikling vil være avgjørende for å sikre fremtidig velferd. Regjeringen har stått på målet om at 3 prosent av samfunnets ressurser skal brukes til FoU, men de har aldri vært i nærheten av å oppfylle dette målet. Forslaget til statsbudsjett er et klart skritt i riktig retning, men bidrar fortsatt i for liten grad til å løfte næringslivets FoU-innsats.

Regjeringen har tidligere ikke satset på den næringsrettede forskningen, og det er i realiteten tilnærmet nullvekst i NHDs forskningsbevilgninger. Det er likevel positivt at det foreslås en økning på Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA).

Skattefunn-ordningen har vært

en stor suksess siden den ble innført i 2003. Den nylig avsluttede evaluering av ordningen viste at den var et av de viktigste virkemidlene for å stimulere til økt forskning og innovasjon blant bedriftene, og særlig i de små bedriftene og i distriktene.

Det er svært gledelig for at bedriftsnorge at Skattefunn-ordningen videreføres uendret.

For å sikre en sunn konkurranse, er det viktig med et velfungerende Konkurransetilsyn. Vi har vært opptatt av tilsynets kontroll blant annet med meierisektoren. Et effektivt tilsyn krever ressurser. Vi mener regjeringen satser for lite på å sikre konkurransen, og mener den minimale økningen i bevilgningene til Konkurransetilsynet (1,3 prosent) er et eksempel på dette.

I disse urolige tider burde regjeringen ha vært opptatt av å gi forutsigbarhet til de som ønsker å skape verdier i Norge. En høy rente og kronekurs, et uoversiktlig og lite gjennomtenkt særavgiftssystem og en manglende prioritering av Konkurransetilsynet er imidlertid ikke riktig diett i så måte. Valgflesk kan sikkert være fristende i et kortsiktig perspektiv, men i det lange løp er det måtehold og tilrettelegging for verdiskaping som er best. Når skal Halvorsen endre kostholdet?