Våronn i matprisenes tid

Mens Norges og verdens bønder forbereder en ny hektisk sommer og vekstsesong, forbereder verdens politikere seg på en like hektisk sesong for skyhøye matpriser og de konflikter det fører med seg. Det gjør meg trygg på at Norge har gjort helt rett i å føre en landbrukspolitikk som sikrer høyest mulig utnyttelse av dyrka arealer.

Den bonde finnes knapt som ikke gleder seg over å gå i gang med våronna. Uten en skikkelig våronn, er det ikke mulig å få til en skikkelig avling. Og da blir inntektene ditto dårligere.

Derfor er våren og onna en tid der alle bønder sitrer av spenning, arbeidslyst og iver etter å få arbeidet gjort. De vet at det er viktig å komme gang til rett tid, og at de tjener om høsten på en rask gjennomføring om våren.

Denne tankegangen bør ikke bare glede alle med hjertet i landbruket. De siste månedene har vi fått erfare at en sikker og billig tilførsel av nødvendige matvarer ikke er noen selvfølge. Vi har sett betydningen av at vi i størst mulig grad sørger for oss selv. Vi har sett fjernsynsbilder fra andre deler av verden som viser opptøyer grunnet det nye nivået på matprisene. Den første regjeringen er blitt styrtet på grunn av at matprisene har steget så mye at folk ikke har råd til mat. Rapporter fra internasjonale organisasjoner slår nærmest fast at dette må vi venne oss til. Eller enda sterkere: Vi har bare fått forsmaken på det som kan komme av internasjonal uro på grunn av usikker eller direkte mangel på matforsyning.

Dette bør noenhver tenke over når de argumenterer med at Norge ville være tjent med å avvikle den norske landbrukspolitikken, overlate landbruket mer til det frie markedet og erstatte det som måtte komme av mindre innenlands forsyning med import. Ingen kan lenger bare avvise sikker matforsyning som argument for et sterkt norsk landbruk. Vi kan komme i situasjoner der det er vanskelig å dekke behovet gjennom import. Dessuten er argumentet om at Norge må sikre en høyest mulig selvforsyning - av hensyn til verdens totale forsyningssituasjon - ikke lenger mulig å avvise som irrelevant. Med dette bakteppet mener jeg også hele den norske dagligvarehandelstand bør smile litt ekstra disse dager når de ser bøndene rulle ut sine traktorer på jordene. De kan også være litt overbærende over lukta som følger med at vinterens oppsamling av husdyrgjødsel finner tilbake til jorda. Dette er kortreist plantenæring - en ressurs som mennesker har visst å utnytte så lenge det har vært drevet husdyrbruk.

Jeg vil også be alle kjøpmenn tenke seg om en ekstra gang før de i det hele tatt søker om å få bygge en butikk eller et kjøpesenter på dyrket mark. Bare tre prosent av det norske landarealet er landbruksjord. Vi trenger hvert dekar.

Jeg har tatt initiativ til å skjerpe enten regelverket eller håndheving av regelverket knyttet til jordvern. Når vi ser hvilket press det er på matjordarealene på verdensbasis, bør vi alle være enige om at matjorda er for viktig til å bli bygd ned.