Nyheter
Vårt handelspolitiske omdømme
«Alt henger sammen med alt», sa en kjent norsk statsminister en gang. Gode vilkår for handelen internasjonalt gir gode vilkår for handelen nasjonalt. Det styrker konkurransen i næringslivet, gir mer effektiv ressursutnyttelse for samfunnet ved at vi kan eksportere det vi er gode på å produsere og importere det vi ikke er så gode på å produsere billig og bra - og det er bra for forbrukeren.
En annen viktig sammenheng er at våre eksportmuligheter henger sammen med vår importvillighet. Og vårt omdømme som utviklingsnasjon henger sammen med vår vilje til å kjøpe de varene som produseres i fattige land.
Parallelt med vårt aktive diplomati overfor en rekke utviklingsland, har Norge fremstått som en av de største bremseklossene i Dohaforhandlingene i WTO. Det er få, om enn noen land som har høyere importbarrierer på matområdet enn Norge, og regjeringen har vist liten vilje til å justere forhandlingsposisjoner på landbruksområdet - som er nødvendig for å komme videre i Doha-runden. De norske forhandlerne har plassert seg i en gruppe av rike land, som har som eneste felles interesse å motsette seg økt handel med landbruksvarer. Norge har også gjemt seg bak USA og EU, og sagt at det er deres ansvar å få forhandlingene i havn. Det er nå på tide å vise at også vi tar ansvar for å få Doharunden på skinnene igjen.
Som et lite land i verden - som ikke har verdenssamfunnets argusøyne på seg - kan det tenkes at en «holde igjen-strategi» kan lykkes uten at det fører med seg motreaksjoner og svekker Norges omdømme? Det er for eksempel sammenheng mellom norsk handelspolitikk på importområdet og utenlandske tiltak mot norsk lakseeksport. Det er sammenheng med vår honningimport fra Guatemala og vårt utviklingsarbeid der.
Det er som kjent historiske og strukturelle årsaker til at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder tollbarrierer på matområdet, men disse begrunnelsene har ikke samme forankring og validitet i globaliseringens tidsalder i 2007 som i nasjonsbyggingsperioden etter krigen. Vi har etter Doha-forhandlingenes sammenbrudd sommeren 2006 erfart at WTO, Verdensbanken og utviklingsland følger med på vår adferd. Når det nå åpner seg et vindu for å gjenoppta forhandlinger i WTO, bør norske myndigheter tenke seg om to ganger før de viderefører nei-linjen med hensyn til landbruksimport.
Vi anbefaler derfor norske tollreduksjoner nå. Det vil ikke bare være positivt for forbrukeren og norsk økonomi, det vil også bedre vårt omdømme. Det er viktig både for norsk næringsliv og for norsk diplomati.
