Veggpryden Axfood

D e t m å v æ r e frustrerende å være sjef for et konsern som så gjerne vil kjøpe en partner og vokse, men som blir sittende igjen som veggpryd hver eneste gang det bys opp til dans. Men ingen skal i hvert fall si at Axfood gir seg lett.

F a m il ie n e Jo h n s o n og Johannson har mer felles enn de sju bokstavene i navnet. Gjennom en rekke strukturendringer og konsolideringer i norsk og svensk bransje, frem til det som i dag er Axfood og Norgesgruppen, har de to familienes selskaper bevart samarbeidet. Det har likevel aldri vært noen hemmelighet at Axfood vil mer enn å være nummer tre i Sverige. Dagens konsernsjef Anders Strålman fortsetter der forgjenger Mats Jansson slapp - med fortsatte ambisjoner om å bygge et nordisk dagligvarekonsern (se side 24-25 i ukens utgave av Handelsbladet FK). Jansson mislyktes i akkurat den jobben. Strålman er mye mer en samarbeidets mann, og kan lykkes bedre med å få til et tettere forhold. Det endelige målet, derimot, ligger det ikke an til at han kan klare stort bedre enn forgjengeren.

H o v e d h in d r in g e n for å etablere et nordisk konsern som står sterkt i Norge, er rett og slett at det ikke er noe til salgs. Axfood har ikke økonomiske muskler til å bygge opp et stort nett av nye butikker som kommer til å være ulønnsomme i en årrekke fordi de beste beliggenhetene alt er opptatt. Dermed er det oppkjøp som er den eneste mulige veien. At familien Johannson ikke vil selge Norgesgruppen-aksjene sine til Sverige, er like lite hemmelig som det Axfoods nordiske ambisjoner er. Ica Norge tilhører allerede Axfoods fremste konkurrent. Reitangruppen er mer interessert i å kjøpe virksomheter enn å selge. Og for Coop er eierformen ideologisk betinget og salg lite aktuelt. Da står det bare igjen å kjøpe en kjede som driver med noe annet enn dagligvarer, som for eksempel Europris. Der finnes mulighetene, men det er en temmelig risikabel vei å gå. Både fordi overetableringen i tilfelle ville slite på marginene til både nye og gamle butikker, og fordi norske dagligvarekunder allerede har vist tydelig at de er vanskelige å vinne når man skal styres fra Stockholm.

T id l ig e r e har Axfood prøvd seg i Finland, men måtte kaste kortene og selge Spar-butikkene sine i nabolandet. Hemköp og Willys har alle muligheter til å lykkes i Sverige, til å tjene penger og til å vinne markedsandeler. Men de nordiske ambisjonene er så langt mer honnørord enn realisme. Skal de kunne gjennomføres, måtte det blitt i form av et tettere samarbeid med Norgesgruppen, men uten noe oppkjøp. Og den løsningen har Axfood tidligere signalisert at ikke er så interessant. Døren står alltid på gløtt, sier Anders Strålman. Foreløpig er kald trekk den eneste effekten han kan regne med.