Viktige vekstområder.

Storhusholdning er dynamisk, har sterkere vekst og bedre marginer enn andre sektorer i dagligvarebransjen. Det er bl.a. gjennom denne kanalen at dagligvarebransjens bedrifter kan øke sin verdiskapning mot det postindustrielle samfunnets moderne behov og forbrukeradferd. Folk i farten med dårlig tid og tettpakket program har behov for servicebutikkens tilgjengelighet, restaurantbransjens evne til å levere det gode måltid og den gode sosiale ramme. Dette er et marked hvor tid og trivsel er hovedbestanddel av produkter der mat og drikke isolert sett kun er elementer. Det er sammensetningen, vinklingen og evnen til å forstå forbrukerens behov, livssituasjon og betalingsvilje som avgjør om man lykkes.

Nordmenn har i generasjoner vært hjemmekjære. Venner kommer hjem til hverandre. Vi har ikke gått ut sånn som andre europeere, selv våre frender danskene har en langt sterkere ute-tradisjon enn vi. Vi kommer etter. Vår restaurantadferd er ikke lenger så konsentrert til desember. Restauranter og ulike «quick and casual»-konsepter vinner frem. Fødselsdager og konfirmasjoner legges oftere og oftere til utesteder, og besøkene mellom de «store anledninger» blir stadig flere.

På jobb og skole har vi smurt vår matpakke. Det er i ferd med å forandre seg. Kantina er et nytt fenomen som spisested, med varm mat og salatbarer og andre nye lunsjtrender. Kantinas plass på jobben er også i ferd med å bli noe mer enn et spisested, en arena for bedriftens kreative kraft og viktig miljøfaktor i rekruttering og personalpolitikk. Kaffeautomatene og kildevannskjølerne er mini-kantiner som har sin rolle i det hele. Det er i bransjens interesse å stimulere kantinefunksjonens utvikling: hva med frokost til de ansatte? For en dagligvareleverandør har dessuten kantina en interessant rolle i presentasjon av nye produkter som den ansatte senere kan kjøpe i butikken til egen privathusholdning.

Globaliseringen slår inn over oss også. Både med trender og internasjonale konsepter. McDonalds og Burger King er gammelt nytt, 7-Eleven og TGIF er ferskere. Men det er mye som er skapt i Norge også. Peppes Pizza og senere Dolly Dimple og Kaffebrenneriet har vel utenlandsk inspirasjon, men er skapt her hjemme. Leiv Vidar og etter hvert Chef har stått for en helt utrolig bra innovasjons- og utviklingsprosess. Pølse med brød (og løk og rekesalat og agurksaus og ketchup og sennep og så videre ?) har blitt et høyinteresseprodukt for et stort, kresent og betalingsvillig segment. Menyløsninger hvor drikke eller annet tilbehør er med, utvider mulighetene.

Strukturering og konkurranse trengs. Storhusholdningsleverandører med bredt tilbud, storhusholdninggrossister med bredt nettverk. Effektive kjeder av brukersteder som appellerer til dagens nordmenn. Vi har mange interessante miljøer i bransjen. Men SH-bransjens modningsgrad er på et nivå der dagligvaren var for flere tiår siden. Vi trenger noen ringneser, jensener, reitaner og hagener, for ikke å si aholder og cooper. Ikke minst er leverandørsidens innovasjon og evne til skreddersøm for det enkelte brukersted viktig for å få til den individualiseringen det enkelte brukersted trenger for sin egen profilering.

Vi trenger innovasjon og nyskapning. Det er sammensetningen av produkt, konsept og kanal, vinkling og evne til å forstå forbrukerens behov og livssituasjon som avgjør om man lykkes. Jeg tror at leverandørsidens innovasjon og konseptutvikling blir minst like viktig som handelens. Leiv Vidar og Chef er gode eksempler. Men samarbeidet med servicehandel, grossister og brukersteder er helt avgjørende. Samarbeid mellom leverandører er også viktig; kaffe og muffins, te og kjeks, pølse og brød eksempler på enkle kombinasjoner.

Det er stor kunst å treffe med individualisering og egenart på brukersteder og kjeder samtidig med effektiv struktur og distribusjon. Det er vanskelig å treffe riktig fordi toleransen hos forbruker er så liten og trendene kan være omskiftelige. Det gir høy risiko som en bakside til muligheten for høy gevinst/verdiskapning.

DLF og storhusholdningsgruppen vil framover legge mer fokus på storhusholdning. Sektoren er viktig for DLF fordi dagligvaresiden etter hvert blir en mer og mer moden bransje. Ikke bare er storhusholdning og servicehandel viktige som vekstsektorer i egen kapasitet, men er også viktig for den totale produktutvikling og vitalitet i dagligvaresektoren.

I FOKUS: DLF legger mer fokus på storhusholdning. ? Folk i farten med dårlig tid og tettpakket program har behov for servicebutikkens tilgjengelighet, restaurantbransjens evne til å levere det gode måltid og den gode sosiale ramme, konstaterer Bjørn Eidem.