Vil politikerne stå ved veiløftene?

322 milliarder til vei, tog og båt. Regjeringen kaller forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) et taktskifte i norsk samferdselspolitikk. Det er ikke vanskelig å gi regjeringen rett i at dette er en vesentlig satsing, men er dette taktskiftet nok for å sikre at norsk næringsliv får dekket sine behov raskere, tryggere og mer miljøvennlig?

Meldingen gir endelig fart på byggingen av landets stamveier. Mange av de viktigste stamveiene kan nå stå ferdig om 20 år, og ikke 50 år slik det har ligget an til. Dette er svært oppløftende. Fra næringslivets side er det et krav om at veibygging må forseres og gjennomføres på 20 år. De viktigste veiene må tas innen ti år. Dette, samt ekstra investeringer for tiltak på jernbane og en sikring av stamveitilknytning til de viktigste havnene, innebærer mer enn en dobling av det årlige investeringsnivået til det nasjonale stamnettet i forhold til dagens bevilgninger.

Flere eksperter har understreket at bare vedlikeholdsbevilgninger må dobles for å hindre svekkelse av standarden. Her er økningen som er lagt frem langt fra tilstrekkelig. Som følge av langt etterslep, sterk trafikkvekst, økt sentralisering og større behov for kollektivløsninger, vil derfor behovet på området overstige de rammer NTP har lagt fram.

Finansieringen som ligger inne i nasjonal transportplan er uforutsigbar, og det er derfor grunn til å frykte at planen kan bli et brutt valgløfte. Norsk vei- og baneutbygging skal fortsatt finansieres gjennom de årlige statsbudsjettene, i konkurranse med helse, skole, utdanning og andre gode formål. Dermed er det åpent for salderinger og omkamper i hvert statsbudsjett, slik at rammene som fremkommer i planen i beste fall er en øvre grense.

Dette vil kunne medføre at veibyggingsprosjekter risikerer å stoppe opp midt i utbyggingen hvis politikerne finner ut at det er andre oppgaver som er mer trengende.

Fra vår side håper vi på politikere som kan stå oppreist og holde fast på løftene som er gitt i de årlige budsjettene gjennom en forpliktende opptrappingsplan. Nye prosjekter må startes raskt. På finansieringssiden forundrer det oss at regjeringen ikke vil gå inn på nye finansieringsmetoder. I debatten har opposisjonspolitikere, Veivesenet og Jernbaneverket samt uavhengige eksperter vist til andre måter å sikre penger til større prosjekter.

Ved statlig eller privat lånefinansiering, slik man for eksempel gjør i Sverige, stilles penger til rådighet idet man bestemmer seg for å bygge en gitt streking. Dette kalles prosjektfinansiering. I et offentlig/privat prosjekt, (OPS) bygger og har et privat selskap ansvaret for en veistrekning for en periode på 25 år. Selskapet kan velge å benytte seg av prosjektfinansiering. Samfunnet får mye mer igjen for pengene, og veibyggingen blir ferdig ett til to år tidligere i forhold til tradisjonell veibygging.

Vi er glade for at regjeringen har giret om i samferdselspolitikken, men vi er bekymret for gjennomføringsevnen når de fremtidige budsjettkampene hardner til.