Vingling med miljøavgifter

Mye tyder på at fristelsen for styresmaktene til å bruke grønne avgifter for å beskytte næringsvirksomhet og skaffe inntekter til statskassen er så stor at miljøhensynene kommer i bakgrunnen. Dette har vært spesielt tydelig i utviklingen av emballasjeavgiftene for drikkevarer.

Da slike avgifter ble introdusert for 13 år siden, var denne hensikten helt åpenbar. Den gang ble drikkeemballasje som inneholdt meieriprodukter unntatt fra avgiften. Dermed unngikk forbrukerne en kraftig prisøkning på landbruksproduktet melk selv om melkekartongen kanskje forurenser like mye som annen emballasje. Engangsemballasje som inneholdt kullsyreholdige drikkevarer, ble derimot pålagt denne prohibitive miljøavgift. Avgiften hadde som «bivirkning» at øl og softdrinks i engangsemballasje ikke kunne oppnå adgang til markedet. Det igjen beskyttet de allerede etablerte næringsvirksomheter og hindret konkurranse i tapping, distribusjon, import og i tilhørende emballasjeproduksjon.

Norsk Resirk AS kom på banen med sitt innsamlingssystem 3. mai 1999. Da fikk man for første gang i Norge en miljøriktig innsamling av avgiftsbelagt metallemballasje gjennom en pant- og returordning.Dette systemet har fungert meget bra og har i løpet av 3/4 år oppnådd en returandel på rundt 90% samtidig som forbrukerne har kunnet velge mellom boks og ombruksemballasje. Markedsandelen for boksøl ligger nå mellom 35 og 40% og for softdrinks på 5 til 7%. Systemet er altså en klar suksess både miljømessig og i forhold til forbrukerne.Det er derfor med stor beklagelse hele næringslivet, både dagligvarehandel og dagligvareindustri, ser at myndighetene nå etter kort tid endrer rammebetingelsene som har ligget til grunn for at næringslivet har investert flere hundre millioner kroner i Resirk-systemet. Igjen er det beskyttelse av næringsinteresser kombinert med provenyhensynet som er utslagsgivende.

I forbindelse med behandlingen av budsjett 2000 ved utgangen av 1999 ble bransjen plutselig presentert for et budsjettforlik hvor alt tyder på at Arbeiderpartiet har fått regjeringspartiene med på en betydelig økning av miljøavgiften for metall, og det uten noen holdbar miljøbegrunnelse. Hva som har motivert Arbeiderpartiet til å ta et slikt initiativ, kan vi bare spekulere over, men det er svært sannsynlig at bryggeriarbeiderne står bak og at det dermed på nytt dreier seg om beskyttelse av næringsvirksomhet som den reelle grunn.Til alt overmål har miljøverndepartementet besluttet å sette ned forventet returandel for metallboks (som er grunnlaget for avgiftsrabatten) med 10% til 80 og det i en situasjon hvor reell retur hos Resirk ligger betydelig høyere. Etter et års saksbehandling har departementet tatt til følge en klage fra Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet og Natur og Ungdom. Den lange saksbehandlingen begrunnes med «stor arbeidsmengde». I løpet av kort tid er altså rammebetingelsene for boks forverret med 49 øre i øket avgift, noe som kan gi seg et utslag i prisen til forbruker på nær kr. 1,- pr. boks.

Nå må hele bransjen gå sammen om å få en garanti for stabile rammebetingelser som kan sikre de store investeringene. Det er tross alt et grunnleggende rettsprinsipp å ha en viss forutsigbarhet.