Volumvekst for bakervarer

Totalvolumet på innkjøp via alle salgskanaler endte i fjor på 372 tusen tonn, en vekst på cirka 1,1 prosent. Innkjøpsverdien økte samtidig med om lag 3 prosent, ifølge rapporten «Bakervaremarkedet» som nå er klar.

Varer i vekst

Fryste kaker, bakeoff og fastfood bakervarer har en volumvekst og verdivekst på cirka 3 prosent. Bakeoff, som her betyr butikkbakt, øker med 3 prosent i volum. Fastfood-bakervarer øker med 6 prosent i volum og hele 9 prosent i verdi. En stor del av denne omsetningen foregår i storhusholdningsmarkedet og kbs-markedet.

Storhusholdningsmarkedet økte i 2012 med hele 6 prosent, og drar opp denne delen av bakervaremarkedet gjennom store innkjøp av lettstekte bakervarer, hamburgerbrød, pizzabunner og pitabrød.

– Dels skyldes veksten også nye bruksområder for pita og nan, samt at varegruppene her har bestått mye av fint, hvitt brød. Potensialet for gi produktene tilleggsverdier har med andre ord vært stort. Mange av varene har fått tilleggsverdier i form av at produktene er blitt grovere, mer fiberrike, dels også glutenfrie. Dette øker både kalkyler og betalingsvilligheten, konkluderer Sissel Flesland hos Flesland Markedsinformasjoner, som står bak rapporten..

Lang holdbarhet, god vekst

Langtidsholdbare bakervarer er den eneste av de tre hovedkategoriene hvor alle de underliggende gruppene har verdivekst. Volumet er opp 1 prosent, mens verdien har økt med cirka 3 prosent. For langtidsholdbare kaker står dessuten julestria for døren, noe som kan bidra til å dra opp salget ytterligere.

– Som i de foregående år er det knekkebrød og ferskt brød med lang holdbarhet som bidrar mest til veksten. Det er de samme bestselgerne som før, men det kommer stadig inn nye, spennende produkter, pakningsstørrelser og smaker på markedet. Den totale eksponeringsplassen i butikk øker, og varene kan i tillegg eksponeres på aktivitetsplasser ved kampanjer, sier Flesland.

Stillstand

Ferske bakervarer, som har mistet volum siden 2009 til butikkbakt bakeoff og langtidsholdbare bakervarer, står stille i 2012. Ferske brødvarer har mistet 9 prosent i volum siden 2009, mens verdien har gått ned med 5 prosent i denne tidsperioden. Fersk, søt hvetebakst har klart seg best gjennom denne perioden, men også her har det vært nedgang.

– Kanskje viser de stabile tallene i 2012 at bunnen er nådd og at det snur til neste år, sier Sissel Flesland.

Lange åpningstider

Flesland tror lengre åpningstider har noe av skylden for utfordringene for ferske bakervarer.

– Ja, i den forstand at flere langtidsåpne butikker ikke har tilstrekkelig lønnsomhetsgrunnlag for utvidet åpningstid. Fokuset blir sterkere på alle kostnadselementer, også svinn. Det kalkuleres til en viss grad med at svinnprosenten skal ned, samtidig som forbruker vil være tilstrekkelig fornøyd med å finne komplementære varer dersom ferske brød, hvetevarer og kaker er utsolgt, mener Sissel Flesland.

– I tillegg kommer at mange av de mindre langtidsåpne butikkene får ferske bakervarer kun om morgenen. Bakervarene er uansett ikke helt ferske på kveldstid frem til klokken elleve om kvelden, og dagligvarekunden aksepterer derfor i større grad finne erstatningsvarer dersom primærønsket ikke kan tilfredsstilles, hevder Flesland.

Konkurranseutsatt

Foruten utfordringer med lange åpningstider, peker Flesland på konkurranse fra andre varegrupper.

– Mange krefter jobber for å øke så vel konsumpsjonen av frukt og grønt, fisk og kjøtt samt andre varer som mer direkte kan erstatte brød. Ernæringsmessig, enten motivet er vektreduksjon eller andre helseinspirerte motiver, er konklusjonen i disfavør av produkter som inneholder mye raske karbohydrater fra fin hvete og sukker, sier Sissel Flesland.