42 prosent dyrere poteter - og

Det er fem år siden Sverre Leiro inviterte landbruksminister Lars Sponheim til Ultra på Bryn for å klage sin nød. Ikke noe produkt i butikken pådro seg så mange klager som potetene. Nå har etterfølger Terje Riis-Johansen vært på Ultra-besøk for å få vite at klagene har stilnet.

SOM EGG

- Det viser hva vi kan få til når vi samarbeider gjennom hele verdikjeden, sier konsernsjefen i Norgesgruppen, og skryter av produsentene. - Nå behandler vi potetene omtrent som egg, sier Leiro. Han satser på å få opp andelen norske poteter fra 75 til 80 prosent i løpet av noen år.

- Vi har oppdatert oss på hva man kan bruke potetene til og på dyrkingsteknikk og pakketeknikk, sier styreleder Per Odd Gjestvang i Gartnerhallen, som også trekker frem at det er utviklet mange nye sorter.

OPPI HUET

- Det viktigste er det som har skjedd oppi huet til alle de involverte. Det varmer å se hva de har gjort for at forbrukerne skal få et bedre produkt, sier en fornøyd matminister Terje Riis-Johansen. - Nå har forbrukerne et forhold til hvilken type potet de spiser, sier han, og trekker paralleller til de andre endringene i norsk matbevissthet.

Daglig leder Arnt Foss i Gartnerhallen mener at konsolideringen på grossistsiden også har vært viktig for utviklingen. - Det er blitt rom for å jobbe mer langsiktig, dialogen er blitt bedre og produsentene har fått god innsikt i handelens utfordringer, sier han.

42 PROSENT DYRERE

Tallenes tale er klar: I volum har nedgangen snudd i Norgesgruppen. Samtidig betyr den økte kvaliteten og overgangen til mindre pakker at forbrukerne velger langt dyrere poteter enn tidligere. - Fra 2000 til 2006 har vi økt fra 225 til 314 millioner kroner. Det er vanvittig bra, sier Sverre Leiro til Handelsbladet FK.

Ekstra oppsiktsvekkende er det at økningen kommer fordi forbrukerne vil betale mer for kvalitet. Nedgangen i volum snudde ikke før i 2005. Det betyr at prisen har økt fra år til år. I 2000 betalte kunden 7,12 kroner for en gjennomsnittlig potetkilo i en av Norgesgruppens butikker. I fjor hadde prisen gått opp til 10,13 kroner - en økning på 42 prosent.

Nye sorter

Fra 2000 til 2007 har forbrukerne fått en rekke nye sorter å velge mellom.

De største sortene i Gartnerhallens produksjonsplan i år er Asterix (11 502 tonn - 0 i 2000), Beate (8 447 tonn - 30 278 tonn i 2000), Mandel (5 294 tonn - 2 349 tonn i 2000), Folva (5 030 tonn - 0 i 2000), Rutt (4 188 tonn - 7 048 tonn i 2000) og Pimpernel (4 170 tonn - 6 385 tonn i 2000).

Beate-produksjonen i år er bare en drøy firedel av for sju år siden. Laila og Kerrs Pink er mer enn halvert, og også Rutt, Pimpernel, Brage og Peik faller kraftig. Til gjengjeld vil forbrukerne ha langt mer av for eksempel Mandel, Gulløye, Ringerik og Blå Kongo. Asterix, Folva, Red Star, Sava, Berber og Secura er blant de store, nye sortene.