Alvorlig trussel mot distriktslandbruket

– Norsk melkeproduksjon må ta utgangspunkt i hvor naturressursene er. Kvoteregioner bidrar til å sikre landbruk over hele landet, sier styremedlem Einar Frogner i Norges Bondelag i en pressemelding.

En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet leverte fredag sin rapport om produksjonsregioner for kumelkkvoter til landbruksminister Sylvi Listhaug. I rapporten vurderer arbeidsgruppen tre forslag til ny organisering av kvoteregionene: tre, fem og ni produksjonsregioner, men ble ikke enige om et prioritert alternativ. Norges Bondelag vil opprettholde dagens ordning med 18 kvoteregioner, og dette blir en viktig sak i årets jordbruksoppgjør.

– I rapporten legges hovedvekten på at norsk melkeproduksjon skal bli mest mulig kostnadseffektivt. Landbruket i Norge kan ikke bare handle om å produsere billigst mulig. Melkeproduksjonen er en viktig næring mange steder i Norge, både når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Husdyr på beite gjør at landskapet i reiselivsmålet Norge ikke gror igjen, og det er viktig for det biologiske mangfoldet, sier Einar Frogner, som har vært medlem i arbeidsgruppen.

– Et bærekraftig norsk landbruk er avhengig av at vi klarer å utnytte de tre prosentene av landet som egner seg til jordbruk til å produsere mat. Jeg frykter en sentralisering av produksjonen til områder hvor landbruket allerede står sterkt, mens jorden i distriktene ikke blir brukt, sier Frogner.
– Vi ser allerede i dag en økning i mengde jord som går ut av drift.

Frem til nå har det politiske målet vært å opprettholde melkeproduksjonen over hele landet gjennom å sikre at melkekvotene bare omsettes innenfor et visst begrenset område. Melkekvoter omsettes i dag innenfor 18 regioner som tilsvarer fylkene. Målet til regjeringen er å innføre større regioner i jordbruksavtalen for 2015.

– Arbeidet med denne rapporten har ikke gitt oss gode nok argumenter for å endre produksjonsregionene. Jeg tror ikke endringer i melkekvoteordningene vil bidra til å nå det politiske målet om økt matproduksjon, heller tvert i mot, sier Einar Frogner i Norges Bondelag.