Arbeidsrotasjon gir arbeidsglede

Doktorand Kristina Johansson, ved Luleå tekniska universitet har studert effektene av arbeidsrotasjon i dagligvarehandelen, og funnet at den påvirker både hvordan de ansatte opplever jobben, og kjønnsstrukturene på arbeidsplassen.

Kjønnsdeling

Den tradisjonelle situasjonen i svensk handel har lenge vært at deltidsarbeidende kvinner sitter i kassen, mens mennene arbeider ute i butikken eller på lageret. I butikkene Kristina Johansson har studert, innebar arbeidsrotasjonen at kvinner og menn vekslet på å sitte i kassen, jobbe ute i butikken og på lageret.

– Mange ansatte syntes at de med den økte bevegeligheten og kunnskapen kunne utføre jobben sin bedre, og at det åpnet for å ta mer ansvar og hjelpe hverandre. Jobben ble morsommere og kundene fikk bedre service. Revirene som tidligere hadde vært i ulike avdelinger forsvant og helhetssynet på virksomheten økte, sier Johansson til Personal & Ledarskap.

Kristina Johansson påpeker at arbeidsrotasjon i de butikkene som inngikk i studien ikke kom etter ønske fra de ansatte. Arbeidsgivernes mål var å effektivisere virksomheten og øke konkurransekraften, mens fagforeningen mente det ville være fornuftig med tanke på arbeidsmiljø og helse.

– Blant de ansatte vare det innledningsvis en treghet og uvilje mot å forandre sine arbeidsoppgaver, men i dag vil ingen gå tilbake til det gamle, sier hun til fagbladet.

Arbeidsrotasjonen bidro også til at gamle hierarkier og inngrodde kjønnsstrukturer i ulike avdelinger ble brutt opp.

Norsk arbeidsrotasjon

– Noen av resultatene i studien er nok overførbare til norske forhold, sier senior kommunikasjonsrådgiver Bjørnar Mickelson i Ica Norge til Handelsbladet FK.

– Har dere erfaringer med bevisst bruk av jobbrotasjon i Norge?

– Vi har ikke noe sentralt system for jobbrotasjon, da dette er noe butikkene ordner selv. Butikkene forsøker å oppfylle medarbeidernes behov og ønsker, slik at alle jobber med noe de trives med, og slik at de ansatte kjenner til og kan steppe inn i butikkens ulike avdelinger hvis behov, sier Mickelson, og legger til: – I mange av butikkene er man også helt avhengig av at folk stepper inn der det er behov, da tenker jeg spesielt på lavpris og mindre butikker, og der blir det automatisk slik at folk jobber mye variert og i flere avdelinger, sier han.

– I visse butikker er det nok likevel slik at noen jobber mye med de samme oppgavene daglig. Her er det viktig at de ansatte likevel får variasjon i arbeidet, arbeidsstillinger og så videre, noe som blir ivaretatt godt, mener Bjørnar Mickelson.

– Kjenner dere igjen et mønster med kvinner i kassa, mens mennene er på bakrommet eller ute på gulvet?

– Det varierer nok mye fra butikk til butikk.

God dialog

Heller ikke i Kiwi har man satt arbeidsrotasjon i et eget system. – Hvordan butikksjefen organiserer butikken, er opp til den enkelte, forteller kommunikasjonsrådgiver Kristine Aakvaag Arvin.

– Dette noe våre butikksjefer løser ved å ha god dialog med sine medarbeidere, og finner en god arbeidsfordeling ut i fra dette. Som lavpriskjede er det relativt få på jobb i den enkelte butikk, noe som innebærer at de fleste gjør det meste. I hovedsak er arbeidsoppgavene i en Kiwi-butikk å betjene kunder og varepåfylling, og en kasserer hos oss jobber naturligvis med andre oppgaver når det er stille i kassene, sier Aakvaag Arvin.

Kristine Aakvaag Arvin forteller at Kiwi-butikksjefene også er utstyrt med et verktøy kjeden kaller ukeplanlegger, hvor alle arbeidsoppgaver og rutiner blir fordelt på ansatt eller stilling.