Nyheter
Ballets berikede dronning
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Vil forbrukerne ha beriket mat? Tjener industrien på å tilsette nye, sunnere ingredienser til stadig flere produkter, eller kommer det til å virke mot sin hensikt? Det finnes ikke noe enkelt, klart og allmenngyldig svar.
Da berikingsbølgen begynte å skylle inn over Norge, utmerket myndighetene seg med amatørmessig saksbehandling. Produsenter måtte vente i opptil fire år før de i det hele tatt fikk svar på søknadene sine.
Og ikke nok med det: Etter at Handelsbladet FK gravde frem hele listen over hvem som fikk tilsette hva da de første søknadene endelig var ferdigbehandlet i januar i .or, var listen forsvunnet fra den offentlige postjournalen til Mattilsynet da andre medier ville forfølge saken.
Men nå er det den offentlige debatten som tar over, siden det ser ut til at Mattilsynet begynner å få behandlet søknadene på forsvarlig vis.
Debatten spriker i alle retninger. At ernæringsekspertene er himmelstormende uenige om hvor grensene bør gå og hva som er sunt, er ingen overraskelse. Alle som husker Fedondebatten for fem år siden, vet at frontene på dette fagområdet står omtrent like steilt mot hverandre som i en debatt om religion eller politiske ideologier.
Når det ikke går an å stole på at fagfolkene skal komme opp med fasitsvar, så blir det hele et spørsmål om hva forbrukerne ønsker. På kort sikt avhenger det blant annet av om mediene lager skandaleoppslag og tar i bruk de følelsesladede uttrykkene (som for eksempel «Her er juksematen» på Din Side for en måned siden). På lengre sikt krever det at leverandørene klarer å overbevise forbrukerne om at den berikede maten inneholder noe som det er verdt å betale ekstra for.
Der har noen en lettere jobb enn andre. Meieriene og konkurrentene deres har for eksempel gode tradisjoner. Fra brunost med jern til melk med D-vitaminer har Tine skapt salg uten at det har gått på omdømmet løs, og det ser ikke verst ut for yoghurt med omega 3, heller. Mills har stor suksess med Vita Hjertego', og nå gjør Synnøve Finden D-vitaminene til en viktig del av markedsføringen av den nye osten sin.
Andre får det tyngre. Det er slett ikke sikkert forbrukerne like lett vil akseptere brus eller drops med ekstra vitaminer eller mineraler.
På sikt tror vi at norske dagligvarehyller kommer til å bli fylt av betydelig flere berikede produkter. Dette er dessuten en type produkter der forbrukeren mer enn noen gang kommer til å være ballets dronning - siden det ikke går an å basere seg på kranglende fagfolk eller sensasjonsoppslag i mediene.
