Behov for mer arbeidskraft, be

Uten flere hender, vil ikke den rød-grønne regjeringen få utrettet så mye mer i kommunene, men næringslivet trenger også arbeidskraft. Konkurransen om hendene og hodene vil øke.

Vi trenger både ungdommen, seniorene og utlendinger.

. Vi kommer til å se en økt kamp om ungdommen. Det er særlig etterspørsel etter dem med yrkesfag og noe arbeidserfaring. Derfor trenger vi sterkere satsing på yrkesfag og lærlinger.

. Bedriftene etterspør stadig mer utenlandsk arbeidskraft. Både bygg- og anlegg og helse- og omsorg er i dag avhengig av østeuropeisk arbeidskraft. Og flere bransjer ser gevinst i å sette ut tjenester til f.eks. India.

. Samtidig vet vi at en stor del av våre nye landsmenn står utenfor arbeidslivet. Disse må integreres.

. Sykefraværet er igjen økende. Den nye IA-avtalen må utstyres med en verktøykasse. Her må regjeringen snart bestemme seg for hva den ønsker å satse på.

. Den største vekstgruppen i arbeidsstyrken er seniorene. Vi må sørge for at flere blir i yrkeslivet.

God og målrettet utdanningspolitikk, integreringspolitikk og åpenhet for utenlandske arbeidstakere er derfor viktig. Men verken ungdommen eller utlendingene kan måle seg i antall i forhold til den store vekstgruppen i arbeidsstyrken; seniorene. For å si det enkelt: Uten at flere seniorer blir lenger i arbeidslivet, stopper Norge. Derfor må virksomhetene ta kampen om seniorene seriøst. Virksomheter uten et bevisst forhold til hvordan de skal beholde seniorarbeidskraften til beste for bedriften, vil tape i kampen om kompetansen i fremtiden.

Virksomhetenes seniorpolitikk må inneholde en god del fleksibilitet, ikke minst i form av arbeidstidsordninger. Man kan verken forvente eller forlange at en 60-åring skal holde samme tempo som en 30-åring. Et annet forhold som det ikke har vært snakket så mye om i seniordebatten så langt, er lønnspolitikken. Fleksibilitet i arbeidstid og arbeidsoppgaver må på en eller annen måte også gjenspeile en fleksibilitet i lønnspolitikken. HSH har også tatt opp forslag om at myndighetene kan bidra til seniorsatsingen ved å redusere arbeidsgiveravgiften for eldre arbeidstakere ned til 55-56 år. Det er ofte i slutten av 50-årene at avgjørelsen om å fortsatt satse eller gå ut av arbeidslivet blir tatt.

Pensjonsreformen i 2010 kommer ikke en dag for tidlig. Sammen med Avtalen om et inkluderende arbeidsliv har den som mål å øke yrkesdeltakelsen og få folk til å stå i jobb så lenge som mulig. Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) virker stikk i strid med intensjonen om å inkludere flere seniorer i arbeidslivet, og effekten av AFP vil bli sterkere i årene som kommer. Vi tar til etterretning at regjeringen vil vente til 2010 med å endre AFP, men er glad for erkjennelsen av at dagens AFP-ordning bryter med pensjonsreformen og at vi må ha en annen ordning for tidligpensjon som er mer i tråd med arbeidslinjen og som treffer dem som virkelig trenger å gå av tidlig.