Nyheter

Butikkhyller er ikke felles pr

Eiendomsretten er en sentral institusjon i den kapitalistiske markedsøkonomien. Den skaper motivasjon til innsats og risiko. Den som sår kan, i kraft av eiendomsretten, også høste.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 04.10.1999 - 22:00

Eiendom gir imidlertid også ansvar. Den som har rett til å høste, har også plikt til å stå for kostnadene. Det er denne siden av eiendomsretten som gjør at markedsøkonomien blir et solid fundament for samfunn og utvikling. Kostnader og risiko må alltid balanseres mot gevinsten som ligger i en virksomhet. Det er det som er vekst. Det blir alvorlig systemfeil dersom ansvaret for kostnader ikke er klart. Noen må eie kostnadene, hvis ikke er motivet for effektivisering borte.Dette er selvfølgelig sammenhenger som også gjelder i vår bransje. Og her er jeg framme ved poenget. Klart kostnadsansvar og klar rollefordeling er et sentralt anliggende i forholdet mellom handel og leverandørindustri, selv om det har artet seg på forskjellige måter etter hvert som konkrete saker har seilt opp.

Vi lever i en tid der bransjen har vanskelig for å henge med i økonomiens generelle vekst. Den store utfordringen ligger i å utvikle nye produkter, tilleggstjenester og konsepter som kan tilby økt verdi til moderne mennesker i skiftende livssituasjoner. Mye av bransjens svar på denne utfordringen ligger i felles prosjekter. Det kan dreie seg om ECR-prosjekter av typen logistikk og vareflyt eller «category management». Det kan dreie seg om sisteledds markedsføring med felles kampanjer, tradisjonelle aktiviteter i butikk eller lansering av nye produkter. Slike prosjekter er viktige og riktige. Problemet er imidlertid at de kan skape anledning til ansvarspulverisering på kostnadssiden, at vi får taktisk manøvrering rettet mot å dytte kostnader over på urettmessige parter. I en situasjon hvor kjedemakten er sterk og ligger som et bakteppe for samhandling mellom leddene i verdikjeden, er det ofte leverandørsiden som blir den tapende part i slike spill.

Svaret ligger i klar fordeling av ansvar og kostnader. I enkelte tilfelle vil det være behov for å definere prosjektkostnader som er felles for prosjektet. Da er løsningen å finne en fordelingsnøkkel mellom de deltakende parter. I andre tilfeller gir ansvaret for de enkelte kostnadsarter seg selv ut fra rollefordelingen mellom handel og leverandørindustri.Hyller og butikkinnredning er et eksempel på et slikt sylklart ansvar. Det er detaljistens ansvar. Detaljistansvar er der også når vi innenfor rammen av Category Management-prosjekter ser løsninger hvor tilpassede hyller inngår. At hylle, hylleforkant og label er del av samme sak, er like klart.

Dersom handelen lykkes i å sende regningen for egne kostnader til industrien, vil det få langsiktige skadevirkninger for begge parter. Det vil bli systemfeil i den markedsøkonomien vi begge er avhengige av for vår evne til å skape økt verdi gjennom omstilling og effektivisering. Alle kostnader må ha en eier. Dette er ikke bare en pekefinger til handelen. Det er alltid to parter i en deal. Både den som framsetter kravet og den som aksepterer.

nyheter