Nyheter

Den utvidede trynefaktor

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 30.04.2006 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

I året da Coop fyller 100 år som nasjonal norsk organisasjon, er det naturlig å se fremover mot de neste 100 årene. En logisk konsekvens av globaliseringen som har skjedd i handelskonsern med andre eierstrukturer, er at også Coop tenker i retning av nærmere internasjonalt samarbeid.

En rekke europeiske land har et forbrukersamvirke, men samarbeidet er ikke så omfattende som det kunne vært. Nå har Coop Norden og Coop Italia inngått et tettere innkjøpssamarbeid med spanske Eroski. Men italienerne er blant dem som tidligere har sagt nei til et europeisk forbrukersamvirke. Holdningen finnes mange steder, og også erfaringene i Coop Norden viser at det er vanskelig å samarbeide over landegrensene. Coop er ikke de eneste som har funnet ut at dansker, svensker og nordmenn kommer fra forskjellige planeter rent bedriftsorganisatorisk og firmakulturelt, og skal man trekke inn italienere, spanjoler, briter, ungarere og andre kooperatører, blir det nærmest umulig å få det til.

Det er den utvidede trynefaktoren som slår inn. Uansett hvor godt ledelsen kommer overens, er det vanskelig å samle kulturene. Derom hersker ingen tvil, selv om man ikke formulerer det så sterkt og klart som tidligere Coop Norden-styreforman Ebbe Lundgaard. Det merkelige er at det skjer i en organisasjon med felles verdigrunnlag, felles opprinnelse og delvis parallell historie.

Det er ikke sikkert at det er fornuftig å fusjonere flere lands forbrukersamvirker til et stort Coop Europa. Utviklingen de siste par årene viser også at det ikke er noen entydig fasit for alle å slå seg sammen i store enheter. Det er ikke lenger slik at alle fusjonerer: Noen av de internasjonale handelshusene velger også å selge unna og til og med splittes. Om Ahold, for eksempel, går det jevnlig splittelsesrykter, etter at konsernet allerede har solgt seg ut av en rekke land. For Coops del er det slett ikke umulig at det er fornuftigst å samarbeide tettere om innkjøpene, men ikke slå seg helt sammen. Men det er synd om det blir hensynet til de forskjellige bedriftskulturene og de blandede erfaringene i Coop Nordens første år som skal avgjøre det, i stedet for hensynet til eierne (medlemmene).

nyheter