Nyheter

Doktorgrad på Beskyttede betegnelser

For 11 år siden ble merkeordningen Beskyttede betegnelser opprettet i Norge etter mønster fra EU. Nå har ordningen vært gjenstand for en doktorgrad for første gang.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 29.01.2014 - 09:23 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

Mye arbeid gjenstår i møtet mellom moderne globale regler og tradisjonelle lokale produkter samt forholdet mellom mat, mennesker og steder i den norske matmentaliteten, konkluderer Atle Wehn Hegnes i sin doktoravhandling. - Å innføre en forskrift fra EU tar bare noen år. Å endre norsk matkultur kan ta generasjoner. I min avhandling har jeg vist hvordan innføring, forvaltning og bruk av Beskyttede betegnelser har gjort at man har måttet tilpasse seg både et nytt vokabular og ny matkulturell kunnskap. Det å kommunisere og forstå forbindelsen mellom mat, mennesker og geografiske steder har ikke vært særlig vektlagt i norsk matkultur og folks matmentalitet, men er langt mer kjent og forankret i for eksempel Frankrike og Italia. Det nye vokabularet og den nye forståelsen er i tråd med ordningens formål om å bevare kunnskap om norsk mat og matkultur, sier Atle Wehn Hegnes (PhD) på ordningens hjemmeside. - Vi kan si at merkeordningen er blitt en skreddersydd norsk modell med europeisk snitt. Tilpasses Beskyttede betegnelser i for stor grad til den norske konteksten, kan den risikere å miste sin troverdighet og gyldighet i EU. Dersom den i for stor grad blir tilpasset etter mønster fra EU, kan den oppfattes som tungrodd og meningsløs for både norske produsenter, detaljister og forbrukere, poengterer Atle Wehn Hegnes, Norges nye ekspert på Beskyttede betegnelser.

nyheter