ECR i prat og praksis

Mens kjeder og leverandører møter større og større utfordringer, svarer bransjetoppene med tomme ord og utilgjengelig prat. Den internasjonale ECR-bevegelsen trenger å kvitte seg med konsulentene og overlate styringen til folk som vet hva som skjer i butikkene.

Vi har sagt det på lederplass tidligere, og dessverre må vi gjenta det i år, også. ECR-arbeidet har stort potensial, og har ført til en lang rekke gode prosjekter der leverandører og kjeder har skapt noe positivt i fellesskap. Praktikerne i dagligvarebransjen og i ECR gir forbrukerne stadig bedre butikker og stadig mer spennende produkter, og sørger for at aktørene i bransjen får muligheten til å drive mer effektivt og tjene bedre.

Problemet er at det er teoretikerne som leder arbeidet. Konsulenter som lever av å utforme svulstige vyer, ikke av å sette dem ut i livet,

MED MENING

får komme med innspillene sine - og bransjetoppene som leder ECR Europe, evner ikke å ta de vakre ordene ned på et nivå der det faktisk kan gjøres noe.

Den store begivenheten på årets europeiske ECR-konferanse var lanseringen av Jag. Forkortelsen står for «Joint Agreed Growth». I praksis handler det om at handelen og industrien skal sette seg sammen og skape vekst i bransjen, i stedet for bare å arbeide for å få en større andel av et marked som ikke vokser.

Akkurat det samme som tidligere, med andre ord. ECR-formann og Nestlé-sjef Peter Brabeck-Letmathe ble to ganger utfordret av pressen til å forklare hva forskjellen er mellom Jag og alt det ECR har gjort tidligere. Han var ikke i nærheten av å klare det. Likevel mener Brabeck og formanns-kollegaen hans, Aholds Dick Boer, at dette er det viktigste som har skjedd i ECR på lang tid. I dag er ikke ECR Europe-konferansen lenger det bransje-høydepunktet som det var for fem til ti år siden. Mens andelen «bullshitbingo»-formuleringer øker, går tallet på konkrete eksempler og praktiske presentasjoner ned. Resultatet er, ikke uventet, at stadig færre bruker tid på konferansen.

Det er ingen krise i ECR. Til det arbeides det for godt rundt om i enkeltbedrifter og enkelte lands organisasjoner - for eksempel i Norge. Men i dag er ECR Europe på vei mot en todeling. På den ene siden: Det praktiske arbeidet som leverandører og kjeder gjør i fellesskap, for å få resultater, uten å bry seg om det henger en ECR-merkelapp på det eller ikke. På den andre siden: En topptung teori-organisasjon som ikke klarer å forklare hvordan utredningene deres skal omsettes i praksis.

Det er heldigvis den første delen som er viktig for bransjen.