En solskinnshistorie

For to uker siden skrev jeg om praksisplasser, og fikk uventet mange tilbakemeldinger fra lesere og kollegaer i bransjen. Og ikke bare det. Jeg fikk besøk i butikken av flere personer som ønsket praksisplass, og som hadde hørt at de burde går til Ica på Frogner!

Å tilby praksisplasser er så verdifullt både for praktikanten og bedriften, og jeg skulle ønske mange flere ville åpne for det. Her følger en sann solskinnshistorie til inspirasjon for dem som ennå ikke har kastet seg ut i det.

For noen måneder siden kom en av mine faste kunder kom bort til meg og spurte om vi har noe ledige stillinger i butikken. En bekjent av henne slet veldig med å finne jobb fordi hun ikke har jobberfaring i Norge, og dessuten ikke snakker så godt norsk. Jeg vet at jeg ikke kan hjelpe alle, men denne henvendelsen minnet om min egen historie. Da jeg fikk jobb i Ica, var jeg i nøyaktig samme situasjon, uten jobberfaring i Norge, og uten gode norskferdigheter. Det var en jente som kom, og på bare fire måneder hadde hun rukket å lære seg overraskende mye av språket. Jeg fikk en sterk følelse at denne jenta hadde en sterk arbeidslyst og ikke var redd for å ta i et tak. Et menneske som absolutt kunne passet i min butikk. Jeg ba to av mine avdelingsledere ta en prat med henne, også, og de fikk et like godt inntrykk. Men jeg hadde jo fortsatt ikke noen stilling å tilby!

Rett før hun skulle gå, kom jeg på at hun kunne kontakte Nav og spørre om de kunne legge til rette for en praksisplass hos meg. Jeg ble oppringt av Nav allerede dagen etter, og etter en lang samtale ble vi enige om at jenta kunne begynne to dager senere! Det er den raskeste saksbehandlingen jeg har opplevd noen gang.

Bare en uke senere klarte hun å utføre alle arbeidsoppgaver på egenhånd, og jobbet så selvstendig at man skulle tro hun jobbet i butikk i mange år. Hun var godt likt av alle, og andre ansatte kom bort til meg og sa at «henne må vi prøve å beholde». Men vi hadde fremdeles hadde ikke ledig plass da den to måneder lange praksisavtalen gikk mot sin slutt. Jeg ringte saksbehandleren og ba om å få forlenget avtalen, og vi fikk en måned til. Og så løsnet det. Tre av mine deltidsansatte skulle flytte fra Oslo etter endte studier, og dermed fikk jeg sørget for at det ble ledig en 80 prosent stilling. Jeg ringte Nav samme dag og takket for støtten, og de ble glade da de hørte at hun var blitt ansatt.

Jeg skulle gjerne hjulpet mange flere inn i arbeidslivet, og deler gjerne mine erfaringer med bedrifter som lurer på om det å tilby praksisplasser kan være noe for dem. Og selv om alt gikk veldig bra i historien over, med en super saksbehandler på Nav, så skulle jeg ønske det var bedre tilrettelegging for praksisplasser hos Nav. Så vidt meg bekjent er per dags dato den eneste infoen på deres nettsider: «Ta kontakt med et sted du kunne tenke deg å være i praksis». Og det er ikke så lett for alle. Det krever nemlig en god del å gå med luen i hånden og banke på dører.

Jeg er overbevist om at hvis det blir gjort enklere for arbeidsgivere og søkere av praksisplasser å finne hverandre, så kan vi sikkert hjelpe dobbelt så mange mennesker å komme fortere inn i arbeidslivet.

Olga :-)