Er primærnæringens

Dette er viktig nok, men den enkeltsaken innen dagligvarebransjen det har vært mest blest om i det siste i media, er derimot matprisene. «Mediestormen» har vært basert dels på tre litt forskjelligartede prisundersøkelser som nylig er offentliggjort dels på følelser, tro og på en næringspolitisk interessekamp anført av primærprodusentenes ideologiske organisasjoner. Det virker som om deres strategi lenge nå har vært å «skylde på» de gruppene i dagligvarehandelen som selger bøndenes produkter til forbruker.

Det kan høres paradoksalt ut, men i Bondebladet av 14. september er leder Kirsten Ingjerd Værdal i Norges Bondelag sitert til å hevde at «overvåking og debatt er de eneste virkemidlene for kontroll med dagligvarekjedene». Dessverre har landbruksministeren blitt tolket av media til å signalisere at han vil granske «matvarekjedene» grundig for å finne ut om de tar for høy pris på maten i butikken (ingen av disse aktørene ser ut til å bry seg om den ernæringsmessige side ved at prisgapet mellom frukt, fisk og grønnsaker på den ene siden og kjøttprodukter på den andre, er dramatisk).

Dermed er problemstillingen snudd på hodet. Situasjonen er at prisstigningen på matvarer i Norge siden 1995 har vært mye høyere enn i Sverige og Danmark og i EUs øvrige medlemsland. Den langt største delen av matprisen som forbruker betaler går til primærleddet og til foredling og kun en relativt liten del til gruppene i dagligvarehandelen. Disse gruppene er store og moderne bedrifter som opererer i hard konkurranse med hverandre og som har vært gjennom en omfattende strukturendring og produktivitetsvekst. Dagligvarehandelen har for øvrig klart signalisert at de ikke har noe imot at prisdannelsen i alle ledd blir undersøkt forutsatt at det er Konkurransetilsynet som gjør dette.

La oss minne om at gruppene i dagligvarehandelen er ledet etter moderne prinsipper for ledelse. Bedriftsledelse er et eget fagfelt. I et marked med konkurranse er profesjonell ledelse avgjørende for at bedriften skal overleve og ha fremgang. La oss ta som eksempel erfaringene med snuoperasjonen siden 1981 i General Electric, verdens største børsnoterte selskap ? og det som tjener best. Suksessen her er skjedd gjennom 20 års ledelse av Jack Welch som er kjent for å ha innført systematiske lederprinsipper. Vi tror det kan være nyttig for primærprodusentenes ideologiske flaggbærere å merke seg at i et konkurransemarked vil det gjerne være slik at de beste bedriftene tjener en god del penger ? men man behøver ikke henge dem ut av den grunn.

Vi håper i alle fall ikke at artikkelen i Nationen av 20. september om «Hva blir Rimis nye slagord» er typisk for en holdning til gruppene i dagligvarehandelen. I denne artikkelen harseleres i realiteten med det som er dagligvarehandelsgruppenes langsiktige målsetting ? å gjøre maten billigere til forbrukerne. Forslaget til Rimi-slagord «Hver krone spart på garden, er en krone mer til jaguaren!» viser gehalten i artikkelen.

Og dette er i en situasjon hvor landbruket i 1998 utgjorde kun 1% av bruttonasjonalproduktet og 3% av sysselsettingen i Norge. Fremskrittspartiet som for tiden etter meningsmålingene er landets klart største parti, går inn for å frigjøre ressurser ved å slanke offentlig sektor og halvere de statlige overføringene til bøndene og næringsvirksomheten i landbruket. I en slik situasjon tror vi primærprodusentene ville være tjent med å søke allianser med de som selger varene deres til forbruker.