Nyheter

Et år i krisens tegn

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 11.01.2009 - 23:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

Nyttårsfeiringen er over, og det er tid for tilbakeblikk og fremblikk. Mat- og drikkeindustrien har vært gjennom et krevende år og har muligheter for et spennende år. Året som ligger bak oss har stått i krisenes tegn. Miljø- og klimakrise, mat- og finanskrise har møtt oss og til dels vært innvevd i hverandre.

For bare et par år siden kunne få forutsi de store ubalansene i råvaremarkedene med påfølgende vekst i råvareprisene. Kanskje burde vi ha forutsett at noe av dette måtte komme som følge av den store globale velstandsveksten, da særlig i Sørøst-Asia. I fjor ble politikken i EU endret. Nå er det slutt på å betale for å brakklegge dyrkbare områder: nå ønsker man økt areal for matproduksjon i EU. I Norge valgte regjeringen en kraftig økning av prisen på norske jordbruksråvarer. Med den naturlige tilpasningen vi har hatt i råvareprisene globalt de siste månedene, er forskjellene mellom Norge og utlandet igjen blitt svært store. Politisk langsiktighet synes å være utrolig vanskelig.

Vi unngikk matskandaler i fjor, men fikk mye fokus på merking både med tanke på helse og miljø. For vår del holder vi fortsatt fast på at alle merkesystemer må ha et klart mål, en kunnskapsbasert begrunnelse, herunder også at ordningen må ha reell betydning for forbrukernes valg. Matindustrien har tatt merkeutfordringen: GDA-merkingen (Guideline Daily Amount) er utviklet av den europeiske matindustriorganisasjonen. Bedrifter over hele Europa innfører nå frivillig GDA-merking. Norske bedrifter er med. Bedriftene velger å bruke GDA-merking på produktene sine fordi de ønsker å gi forbrukerne ytterligere informasjon og veiledning om matvarenes innhold. Merkingen vil være et hjelpemiddel for forbrukeren i valg av matvarer til et variert og balansert kosthold. Så langt tyder det på at norske forbrukere liker merkeordningen.

Ytringsfrihet er en skjør skatt som må beskyttes. Allikevel bekymrer det oss at folk som Mats-Eric Nilsson kan få så store oppslag og opplag for boken «Noen har jukset med maten din». Boken er i hovedsak en samling av spark til industrien som det neppe kan sies å være gode, kunnskapsbaserte belegg for å komme med. Vi er stolte av industrien vår og skal kjempe for å sikre alle deler, slik at vi fortsatt kan ha høy troverdighet hos forbrukerne. Påstander om at vi lurer forbrukerne, gjør noe med oss, men vår irritasjon gir oss ekstra energi for fortsatt å være forbedringsorienterte.

Vi er så vidt igang med et nytt år. Fremtidsutsiktene er mer usikre enn på lenge. Det bekymrer oss. Regjeringen er opptatt av å få frem at økte offentlige budsjetter skal redde oss ut av krisen. Vi ser verden annerledes og mener det fortsatt er næringslivet som skaper grunnlag for velferdsstaten, og derfor er det ikke økte offentlige budsjetter som er det viktigste virkemidlet ut av krisen. Veien ut av uføret går i første rekke gjennom å legge til rette for at bedriftene i Norge trives. At de vil investere og utvikle seg her. For det første må myndighetene sikre at kredittmarkedet fungerer tilfredsstillende. Styringsrenten må reduseres og det må tilføres nødvendig likviditet. Om nødvendig må nye tiltak raskt komme på plass. For det andre må bedriftenes kkonkurra k anseevne generelt og den iinternasj t jonale konkurranseevnen sp spesielt i lt,, samt s evne til omstilling og nyskapin y k ping, styrkes. Egenkapitalen kkan ikke ikke svekkes. Regjeringen må være vill illig til å foreta en fordomsfri gj gjennommgang av formueskatten. Arbeide b idende kapital bør fritas for fformuesskatt, og regler for avskrivning i g ogg skattemessig behandling aav fforskkningsutgifter må forbedres. For d dett tredje må det etableres en beredskap b med tiltak som raaskt s kan settes inn for å hindre at svikt i samlet innenlandsk etterspørsel gir høy arbeidsledighet.

Aktuelle tiltak er generelle skattelettelser som for eksempel en generell reduksjon i den alminnelige skattesatsen fra 28 til 26 prosent, og forsering av utredede utbyggings- og vedlikeholdsarbeider i offentlig regi, herunder samferdselsprosjekter. Tiltakene må gjennomføres på en måte som sikrer effektiv ressursbruk.

For å si det rett ut: Fortsatt velferd i Norge forutsetter blant annet at hele den norske verdikjeden for mat og drikke får blomstre og trives. Jeg ønsker dere alle en lønnsom januarhandel hvor lavt fettinnhold står i sentrum, etter at ribbefett og marsipan har gjort sitt.

nyheter