Nyheter
Etterlyser handelsmakt
– Dere kan ta makten hvis dere vil, var Hans Geelmuydens beskjed til HSH-konferansen. Geelmuyden mener industrien har for sterk innflytelse, og får støtte fra HSH-sjef Vibeke H. Madsen.
Handels- og servicenæringen har for liten innflytelse i samfunnet sett på bakgrunn av verdiskapning og antall ansatte, og LO har mye av skylda. Det var bakteppet for PR-rådgiver Hans Geelmuydens innlegg på HSH-konferansen onsdag.
– Folk sier at vi ikke kan leve av å klippe håret på hverandre. Men det er jo helt feil. Handels- og servicenæringen står for 75 prosent av arbeidsplassene og den største delen av verdiskapningen. Man kan leve av å klippe håret på hverandre! hamret Geelmuyden inn fra talerstolen.
– Spørsmålet er snarere om industrien kan overleve uten en sterk tjenestesektor? Svaret er nei. Likevel er det industrien som sitter med makten. Men noen har rappet ledertrøyen. Og denne noen er Roar Flåthen. Jens Stoltenberg taler ikke denne mannen i mot. Det betyr at norsk næringspolitikk ledes av mininæringer. Det snakkes om behov for lave renter, lave energipriser og en svak krone. Det er bønder og industri som definerer problemene i markedet, og ikke dere, mener Geelmuyden, som spurte salen hva handels- og servicenæringen ville ha på agendaen.
– Hvis dere ikke samler dere og gjør felles front, vil dere ikke få noen makt i fremtiden, heller. Dere representerer jo tre av fire arbeidsplasser her i landet, hvis dere bestemmer dere og står sammen, kan dere bestemme hva dere vil! Vil dere mobilisere for å få den gule ledertrøyen andre har i dag? Da får dere makten og æren i evighet. Amen!
– Du er enig med Geelmuyden i at industrien definerer problemene i markedet?
– Ja, makten bør fordeles mer likelig utover hele verdikjeden, sier Vibeke H. Madsen til Handelsbladet FK. – Altfor mange kommer med produkter de vil ha handelen til å selge, uten å ha sjekket om det er et marked der ute. Slik bør det ikke være.
– Enkelte deler av handelen, som dagligvaren, blir beskyldt for å ha for stor makt?
– Strengt tatt er det forbrukerne som sitter på innkjøpsmakten, det har vi ikke minst sett nå under finanskrisen, mener Madsen
