Få flere i jobb!

Hos Aetat er det registrert nær 20 000 ledige stillinger ved utgangen av sommeren. Mellom 3 og 4000 finnes innen kategoriene handel, salg og transport. Tallet er i realiteten høyere. Vi vet at ikke alle ledige stillinger registreres, og vi har klare indikasjoner på at det er dagligvarehandelen i sentrale strøk som for tiden etterspør flest folk. Det gjelder både folk til kasse/ekspedisjon, lager og sjåfører.

Vi tror ikke at rekrutteringsproblemene i dagligvarebransjen og andre bransjer vil opphøre med det første. Lave fødselstall i perioden 1974 til 1989 gjør at den gjennomsnittlige nettotilgangen på arbeidskraft de neste ti årene bare vil være en tredjedel av hva den var på 1990-tallet. Dagligvarehandelen er kjennetegnet av en høy andel deltidsarbeidende, og mange av de ansatte er unge. Lave fødselkull og vedtak om kortere utdanningsløp gjør at dagligvarehandelen kan få enda større utfordringer med rekruttering av arbeidskraft de nærmeste årene.

Dessuten jobber folk stadig mindre, dvs at den yrkesaktive delen av livet går ned. Hver fjerde person i alderen 20 til 24 år jobber ikke, og andelen er hele 40 prosent av alle personer mellom 55 og 66 år. Gjennomsnittsalderen for inntreden i yrkeslivet er på 25 år. Samtidig øker antall uførepensjonister og bruken av avtalefestet pensjon (AFP).Med en økende arbeidsledighet samtidig som det fortsatt etterspørres flere tusen nye ansatte, er det i ferd med å oppstå en ubalanse i arbeidsmarkedet. Dette må motvirkes.HSH mener mye kan gjøres for å bedre tilgangen på arbeidskraft for næringslivet. Blant unge, innvandrere, uførepensjonister, AFP-pensjonister, yrkeshemmede og deltidsansatte finnes det et stort potensial. Hver fjerde norske arbeidstaker jobber deltid. Så mange som 66.000 mennesker ønsker å jobbe mer, ifølge SSB.

HSH mener den tilgjengelige arbeidskraften må utnyttes bede enn i dag. For det første bør arbeidsformidlingen effektiviseres. I sommer kunne vi lese om at Aetat ikke maktet å håndtere den økende mengden arbeidsledige. Aetat har vært igjennom en turbulent periode, og primæroppgaven ? arbeidsformidling ? har ikke blitt ivaretatt på en skikkelig måte. For det andre må Arbeidsmiljøloven moderniseres for å gi større muligheter for alternative arbeidstidsordninger, og åpne for økt og mer fleksibel bruk av overtid. HSH deltar i et utvalg som ser på Arbeidsmiljøloven.For det tredje må vi få flere eldre og uføre i arbeid. Arbeidsgiveravgiften for eldre arbeidstakere bør reduseres ytterligere, helst ned til 55 år. Videre må pensjonssystemet gi incentiver til å stå lengre i jobb, ikke som i dag hvor incentivene ensidig går i retning av å gå ut av arbeidslivet tidligere enn 67 år. HSH har forventninger til at Pensjonskommisjonen foreslår endringer.For det fjerde er arbeidsledigheten blant innvandrere for høy. Rekrutteringen og integreringen av innvandrere til arbeidslivet bør skje raskere, ved for eksempel å innføre obligatorisk norskopplæring fra første dag. Videre bør bedrifter få mulighet til å hente inn arbeidskraft fra utlandet, uavhengig av bransje eller hvor innvandrerne kommer fra. For det femte må utdanningsforløpet effektiviseres. Utdanningen bør samlet sett bli kortere og mer yrkesrettet. Selv om vi har fått et oppsving innenfor yrkesfaget Salg og service, er det fortsatt for liten satsing på yrkesutdanning. Samtidig er det for få som tar studiene på normert tid, og vi bør spørre oss om ikke grunnutdanningen er blitt for langvarig etter 6-årsreformen. Bør vi fjerne et år i den andre enden?Sist, men ikke minst, må skatten på arbeid ned. Det må lønne seg å jobbe. HSH har her gitt et klart råd til Skattekommisjonen, som vi vil høre fra senere i år.

Ubalansen i arbeidslivet blir et av de viktigste temaer HSH kommer til å jobbe med i tiden fremover.