Feilslått Ø-satsing

60 prosent av økologisk kjøtt selges uten Ø-merke, mens 46 prosent av økologisk melk selges som konvensjonell. Det var Dagsavisen som nylig kunne avsløre at det som produseres økologisk hos bonden, like gjerne kan ende opp i butikken i en helt vanlig pakning, uten spor av Ø-merke. Samtidig klarer ikke en leverandør som for eksempel Tine å lage flere økologiske produkter, rett og slett fordi meierikonsernet mangler økologisk melk.

Fenomenet er ikke nytt, og problemet er blitt mindre med årene. Men det forhindrer ikke at det er noe fundamentalt feil med systemet. Vi skulle likt å se reaksjonene fra produsentene, Matmerk og andre interesserte hvis nordnorske Gulløye-poteter hadde havnet i tikilos, grå poser merket bare «poteter». Hvis Kvitsøy-, Lofot- eller Alpelam hadde ligget i frysedisken som fårikålkjøtt på billigsalg. Eller hvis kjøttet fra Livèche-kylling hadde endt opp i Priors kyllingwiener.

Det er fullt mulig å skille ut produkter som har en tilleggsverdi og få dem hele veien fra bonden til butikken uten å fjerne den tilleggsverdien. I prinsippet er det ikke spesielt mye vanskeligere enn å klare å skille mellom epler og pærer. Et viktig problem ser ut til å være at akkurat når det gjelder økologisk landbruk, lever myndighetene fremdeles i forrige århundre. Den gangen bonden kunne tillate seg å produsere, få betalt - og se helt bort fra at det fantes en forbruker med ønsker og behov et sted i den andre enden av verdikjeden. Bøndene er ikke slik lenger. I dag produserer de matvarer som er tilpasset markedet. De lager det som forbrukerne vil ha, de driver spennende innovasjon og de har både basis- og nisjeprodukter å tilby.

De økologiske støtteordningene lever i en annen virkelighet. Som Emil Mohr i Statens landbruksforvaltning forklarer det til Nationen: «Det offentlige gir tilskudd til økologisk produksjon uavhengig av om varene blir solgt som økologiske eller ikke.» Så lenge forbrukerne ikke maser mer enn de faktisk gjør, betyr det at ingen har spesielt mye igjen for å få disse varene Ø-merket og solgt som økologiske. Dermed er det lettvint å bare legge produktene i den store haugen og slippe ekstraarbeidet. Skal det i det hele tatt være noen vits i å gi tilskudd til økologisk produksjon, bør det være en forutsetning at produktene kommer frem til forbrukerne som økologisk mat og drikke.