Flere lærlinger med ny reform?

En skjev fordeling av søkningen til de ulike VK1-kursene medførte at det en rekke steder i landet var oversøkning til f eks kokk og servitør, men ikke elevgrunnlag til å opprette klasser i de andre fagene, som baker/konditor, industriell næringsmiddelproduksjon eller kjøttfag. Ungdom valgte da heller en annen utdanning som fantes på hjemstedet fremfor en lang skolevei eller kanskje å måtte flytte på hybel for å ta sin utdanning. Dette medførte at en rekke bransjer ikke fikk dekket sine rekrutteringsbehov gjennom den eksisterende modellen.

Restaurant- og matfagene vil bestå av ett felles grunnkurs (VG1) som i dag. Men der hvor det i dag er seks videregående kurs å velge mellom, vil disse bli redusert til to: VG2 matfag og VG2 restaurantfag.

Tanken er å slå sammen beslektede fag i skolen, gjøre utdanningen bredere og mer generell. Målet er at bosted, lokal skoleøkonomi eller elevgrunnlag til ulike studieretninger ikke skal være avgjørende for hvilken utdanning eleven får velge. Det skal utarbeides nye læreplaner i alle fag, brede og grunnleggende ferdigheter skal vektlegges, spissing og spesialisering skal foregå i lærebedriftene mot slutten av utdanningen.

Det er mange fellestrekk mellom de ulike matfagene, og hevet over tvil at mye av opplæringen kan samkjøres. Utfordringen for skolene vil kunne bli å gi god nok yrkesfaglig fordypning, og å gi elevene en reell mulighet til å finne ut hvilket av yrkene som passer for dem.

Kjøttfagelevene skal bruke tiden til å lage pølser og skjære kjøtt, bakerelevene skal bake. Det legges opp til store tidsflater som er tenkt belagt med faglig fordypning gjennom nyskapningen «Prosjekt til fordypning» (PF). 20 prosent av skoletiden på grunnkurset og 30 prosent andre året skal benyttes til spesialisering. Det er også lov å fordype seg i allmennfag, men dette vil gi lite tid igjen til yrkesfaglig fordypning.

En elev som begynner sin utdanning og målrettet benytter PF til å fordype seg i valgt lærefag begge årene i videregående skole, kan altså i beste fall komme styrket ut av kunnskapsløftet.

Elever som velger «feil» fordypning, for eksempel velger å fordype seg i fellesfag (allmennfag) eller sjømat både første og andre året på skolen, skal allikevel kunne gå ut i lære i for eksempel butikkslakterfaget. Nøkkelordet er faglig innhenting. Lærebedrift og lokal opplæringsmyndighet skal i fellesskap bli enige om hva eleven mangler, og det skal legges til rette for at de manglende kunnskaper blir hentet inn.

Mye er ennå uavklart ved oppstarten av reformen, resultatet vil avhenge av at både myndigheter, bransje, skole og elev gjør jobben sin. Først da kan vi håpe på hva navnet på reformen lover, et kunnskapsløft!