Nyheter

Fra prat til praksis

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 27.08.2006 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

I år etter år har først økologi-forkjempere og så bransjesynsere fortalt oss at nå kommer de økologiske dagligvarene, nå løsner det snart, og nå gjelder det å være klar til å møte etterspørselen. Hittil har det vært mest prat, og ikke brått like mye praksis på det økologiske området. Men nå tyder tallene på at det langvarige, møysommelige arbeidet med å bygge opp økologiske alternativer, begynner å gi resultater. Coop og NorgesGruppen, som har markert seg sterkest på øko-fronten, forteller om kraftige salgsøkninger. Og høstens felleskampanje for økologisk mat, er temmelig unik. Det går lenge mellom hver gang NorgesGruppen, Coop, Ica og Rema stiller opp sammen i en kampanje. I den siste vi kan huske, var sjefene for de fire utstyrt med boksehansker og påsminkede blåveiser; det går trolig fredeligere for seg denne gangen.

En kampanje alene er likevel ikke noen garanti for fortsatt suksess. Det vet alle som har prøvd å lansere et nytt produkt i dagligvarebransjen. Det er mulig å bruke svært mange kroner på en kampanje uten at det automatisk fører til godt salg. For økologiske matvarer er markedsføring en viktig utfordring, men minst like viktig er stabilitet og prising. Skal økologisk bli et reelt alternativ, må produktene være like tilgjengelige som de konvensjonelle varene. Det krever en viss størrelse, men også profesjonalitet i produsentleddet. Begge deler er kraftig forbedret på få år, og hvis utviklingen fortsetter, bør ikke ustabil tilgjengelighet være noe problem i fremtiden.

Prisen er et annet spørsmål. I dag er den som lager og selger økologiske varer, avhengig av å overbevise forbrukerne om at fordelene ved det økologiske alternativet er verdt å betale en god del ekstra for. Det er logisk, men det fører samtidig til negativ omtale med jevne mellomrom. Vi kan ikke se for oss at økologisk mat vil kunne bli det billigste alternativet. Uansett om utviklingen skulle bli slik at størrelsen lenger taler for at økologisk er dyrere, så vil selve produksjonsformen gjøre det vanskelig å konkurrere på pris. Da blir prisingen mer et spørsmål om hvor mye ekstra man er villig til å betale for en opplevd fordel. Samtidig er det viktig for økologi-produktenes interesseorganisasjoner å forstå at en kjøpmann og en butikksjef driver butikk for å leve av det, ikke for å drive veldedighet. Det vil alltid være mer fristende å bruke plass på det produktet som gir den beste fortjenesten. Hvis produsentene forstår det og aksepterer at handelen bruker kalkyler som behandler økologiske varer omtrent som andre varer, da blir det mye enklere å samarbeide om det som nå ser ut til å være et felles mål: Å selge flere økologiske produkter.

nyheter