Nyheter

Frivillighet, ikke forbud

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 15.02.2009 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Forbud og avgifter er ikke god musikk når mat og drikke skal tilbys og etterspørres i et marked.

Verdens helseorganisasjon (WHO) skal utvikle anbefalinger for markedsføring av mat og drikke til barn. Anbefalingene skal foreligge til Verdens helseforsamling i 2010. Oppgaven er gitt til et europeisk nettverk der Sosial- og Helsedirektoratet har en ledende rolle. Nettverket mener at man nå må få et europeisk forbud mot all markedsføring av såkalt usunn mat og drikke rettet mot barn. De mener at markedsføringen er massiv, og at fjerning av reklame er viktig for å redusere fedmen blant barn og unge.

Jeg synes det

som fremkommer er en underkjenning av det arbeidet norske produsenter og dagligvarehandel har drevet med i mange år. Vi erkjenner i høyeste grad behovet for å redusere helseproblemer relatert til overvekt og feilaktig kosthold, og har allerede gjort mye på dette området. Aldri før har det vært satset mer i bedriftene på utvikling av sunnere matvarer. Eksisterende produkter forbedres og nye matvarer introduseres som kombinerer det sunne med det velsmakende. Ernæringsinformasjonen knyttet til produktene forbedres gjennom nye, gjennomtenkte merkeordninger (nøkkelhullet og GDA), slik at forbrukerne kan ta informerte valg. Sist, men ikke minst, har de norske produsentene av mat og drikke i betydelig grad endret sin markedsføringspraksis.

I 2007 ble den norske matvarebransjen sammen med Forbrukerrådet enige om nye retningslinjer for markedsføring mot barn og unge. Disse oppfatter jeg som de strengeste i Europa. Retningslinjene ble utarbeidet for å forsterke oppmerksomheten rundt helseutfordringene knyttet til økende overvekt, ugunstig kosthold og lav fysisk aktivitet, og for å sikre at hensynet til forbrukerhelse får en naturlig plass i markedsføringen av mat. Retningslinjene slår fast viktige prinsipper om at skolen bør være reklamefri og at det ikke bør utvikles reklame direkte rettet mot barn. Samtidig tror vi at de vil bidra til økt bevissthet om behovet for å vise særlig varsomhet overfor barn i alle typer markedsføring.

Gjennom de nye retningslinjene pålegger for eksempel industrien seg selv et forbud mot reklame direkte rettet mot barn. Det betyr at bedriftene ikke lenger lager reklame der barn er målgruppen, hverken på kino, i blader eller på internett. Ved utvikling av reklame legger vi stor vekt på å utforme budskapet slik at det retter seg mot eldre målgrupper. Virkemidlene for å få til dette er mange og må vurderes fra situasjon til situasjon. Noen eksempler kan være bruk av voksen humor, aktiviteter som barn ikke klarer å gjennomføre uten hjelp fra voksne eller aldersgrense for å delta i konkurranser.

De nye retningslinjene har dessuten ført til en streng praksis med hensyn til å sponse arrangementer for barn. Skal vi støtte idrett for barn, kan vi ikke ha produktreklame, og vi er blitt varsomme med prøveutdeling. I dag ber produsentene om samtykke fra foresatte før de gir vareprøver til barn

Overvekt og fedme er et stort samfunnsproblem. Derfor tar industrien ansvar. Samtidig må vi tenke nøye gjennom hvilke tiltak det er riktig å gjennomføre basert på fakta og ikke følelser. Et generelt reklameforbud for såkalt usunne produkter vil kunne få svært negative konsekvenser for norsk produksjon. Det vil dessuten være krevende å håndtere. For hvilke matvarer er sunne og hvilke er usunne? Vi vet at et sunt kosthold er variert. Vi vet at det er sunt å glede seg over maten, mens et anstrengt forhold til maten kan være svært usunt. Vi vet også at per capita er sukkerfobruket i Norge redusert med mer enn 12 kilo i løpet av de siste ti årene, og det er nå lavere enn på 1950-tallet! Dette er ganske sikkert en positiv effekt av den økte bevisstheten omkring kosthold og helse, men også et resultat av matvareprodusentenes arbeid med å forbedre matens ernæringskvaliteter.

Vi er motstandere av å løse helseutfordringene gjennom forbud og avgifter. Et europeisk forbud mot markedsføring vil være svært krevende å forholde seg til som markedsaktører, men et særnorsk regelverk vil være helt umulig å leve med for tradisjonsrike norske produsenter. Vi tror fortsatt at overvekt og fedme er et sammensatt problem og at løsningene er tilsvarende. Den gode spiralen handler mye om at økt kunnskap skaper bedre bevissthet og holdninger hos forbrukerne. Dette inspirerer næringen.

nyheter