Glimt fra sommeren

Internasjonaliseringen i dagligvareindustrien og dagligvarehandelen fortsetter. Innen dagligvarehandelen er det en ny utvikling på gang. De store grupperinger som Wal-Mart, Carrefour og Tesco ser stigende begrensninger for å øke andelene på hjemmemarkedet. Når befolkningsrike markeder som Kina og India nå åpner opp for utenlandske supermarkedskjeder, legges grunnlaget for en ny verdensorden i matvarehandel. Wal-Mart med sin dominerende styrke på hjemmemarkedet har en årsomsetning på rundt 2000 milliarder kroner. Det er nærmere 70 ganger mer enn det største norske dagligvarekonsern. Et paradoks må det være når Dagbladet 22. juni opplyser at Statens pensjonsfond har trukket seg ut av Wal-Mart av etiske grunner. Finansminister Kristin Halvorsen (SV) avviser at politiske vurderinger ligger til grunn.

I Norge følger dagligvarehandelen de norske spillereglene. Det er nesten blitt en «popbransje» i media. Det dukker stadig opp vennligsinnede intervjuer i dagspressen med topplederne for grupperingene. Det illustreres ved lettintervjuene midt i agurktiden med Sverre Leiro og medlemmer av Reitanfamilien. Reitan Servicehandel kjøpte Hydro Texaco og fikk dermed 439 nye bensinstasjoner med butikk i Norge og Danmark. Joh Johannson-konsernet offentliggjorde ultimo juli solide økonomiske resultater for 2005 både fra NorgesGruppen og fra kaffevirksomheten. Coop NKL feiret sitt hundreårsjubileum like før sommerferien. Dette dagligvaresamvirket har over en million medlemme, men står noenlunde fast i markedsandel i Norge. Regjeringen legger om ikke lenge frem forslag til ny samvirkelov. Vi håper den vil ivareta like konkurransevilkår mellom samvirket og annen dagligvarehandel.

Med norske avisers overdrevne fokus på penger og makt, skal det lite til før dagligvarehandelen blir huggestabbe. Samtidig er det neppe noen tvil om at det er sunt med søkelys fra offentligheten på så store bedriftssystemer. Filmer om mat og drikke vil utgjøre Hollywoods neste rett. I det kommende år blir det en bølge av studiofilmer som kapitaliserer på amerikanernes økende verdsetting av epikureisk livsglede gjennom god mat og vin. Ingen tvil om at dette sprer seg til Norge.

Mens italienerne kun vil spise landets egen mat, fristes nordmenn flest av utenlandske retter. Nå blir «Godt-Norsk»-merket lagt ned, og kokkene jubler. Det er opprettet et interimstyre som skal fremme et nytt merkesystem og forestå en fusjon mellom Matmerk og kvalitetssystem for landbruket.

Formann i dette styret er Per Roskifte, konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt i NorgesGruppen. Det illustrerer norsk dagligvarehandels engasjement i å bidra til å styrke norsk mat. Dagligvarehandelen gir i økende grad plass til lokale matspesialiteter i sine butikker med bredt sortiment.

Derimot var det et trist kapittel da forhandlingene om ny WTO-avtale mandag 24. juli ble utsatt på ubestemt tid. Det skjedde hovedsakelig fordi de seks nøkkelland India, Brasil, USA, EU, Japan og Australia ikke kunne bli enige om liberalisering av handel med og subsidiering av landbruksvarer. Både USA og Kina har allerede gitt uttrykk for ønske om nye forhandlingsmøter. I fravær av ny WTO-avtale har stormaktene igangsatt en strategi med satsing på bilaterale avtaler. Ifølge Le Monde er ekspertene på internasjonal handel enstemmige i at dette vil skade de fattigste land som ikke har handlingskraft til å motstå krav fra de store land.

Det er åpenbart at Norge med sin landbruksegoisme og aktive deltagelse gjennom Japan, i et blokkerende mindretall - har bidratt til bruddet i forhandlingene. Det norske tollvernet for landbruksvarer som er produserte i Norge, er på nivå 3 - 400% (kalkun og kylling 555% toll).