GMO-fri mat - en illusjon?

Dyrking av genmodifiserte vekster er på full fart inn i verdens landbruk og fører til at genmodifiserte organismer (GMO) kommer inn i landet som nissen på lasset når vi importerer for eksempel soya og mais fra utlandet.

Genmodifiserte vekster dyrkes ikke i norsk landbruk i dag, og næringen har gjort store anstrengelser for å unngå innblanding i sine produkter. På den annen side har vi intet forbud mot GMO. I genteknologiloven er det etablert en streng, nasjonal godkjenningsordning. Et strengt nasjonalt regelverk er imidlertid ikke nok. Med økt dyrking av genmodifiserte vekster hos våre handelspartnere følger problemet med innblanding i importerte varer, for eksempel i fôr og såfrø som vi er avhengig av å importere.

I følge den nyeste Europaundersøkelse til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste er et stort flertall blant forbrukerne skeptisk til mat som inneholder genmodifiserte organismer, først og fremst fordi det ikke oppleves som samfunnsmessig nyttig. I tillegg er forbrukerne opptatt av økologiske og etiske forhold knyttet til GMO. Sammenlignet med de øvrige 15 europeiske landene som deltok i undersøkelsen er nordmenn blant de mest skeptiske i Europa til genmodifisert mat.

Som matminister ser jeg det derfor som min oppgave å legge forholdene til rette for at forbrukerne skal ha frihet til å velge GMO-fri mat, og at produsentene skal ha den samme friheten i forhold til hva som skal produseres.

Tiltak for å hindre utilsiktet innblanding må rettes mot hele produksjonskjeden. Ikke minst på åkeren. Frø og planter er levende materiale! Frø kan overleve i jorden i årevis. Pollen kan spres med vinden over lange avstander og føre til kryssbestøving med tradisjonelle matplanter. GMO-innblanding i frø på grunn av kryssbestøving er allerede et problem bl.a. i USA, Canada og Brasil. En viktig forutsetning for å kunne opprettholde forbrukernes rett til å velge, er derfor å sikre rent såfrø. Følgelig er det på åkeren vi må begynne arbeidet for å sikre forbrukerens valgfrihet. Her står vi overfor viktige utfordringer som må løses på internasjonalt nivå.

Forbrukernes og produsentenes frie valg gjennom hele produksjonskjeden er også EU-kommisjonens uttalte målsetning. Regelverk om merkeplikt ved utilsiktet og teknisk uunngåelig innblanding av GMO i såfrø, er for tiden under utarbeidelse i EU. Jeg har markert mitt standpunkt klart overfor EU-kommisjonen i denne saken. Jeg vil at terskelen for innblanding i frø, settes så lavt som mulig, nemlig at det etableres en «nullgrense» for innblanding. Det innebærer at alle såfrø som inneholder genmodifisert materiale skal merkes.

EU har vedtatt retningslinjer for dyrking av GMO. Målet med disse er å unngå innblanding i økologiske og konvensjonelle avlinger. Jeg mener dette er et område som krever bindende regler og ikke bare frivillige retningslinjer. For å gå foran med et godt eksempel og sette en høy standard for internasjonalt regelverk har jeg bedt Mattilsynet utarbeide et nasjonalt regelverk som skal forhindre innblanding i såfrø.

Dersom noen forr urenser andres avlinger, bør de bære det økonomiske ansvaret. Landbruksog matdepartementet fremmer dette synet når vi deltar i regelverkutviklingen i EU og i globale prosesser under FN. Jeg vil arbeide aktivt internasjonalt for at disse synspunktene får gjennomslag, og at EU får et restriktivt regelverk når det gjelder fastsettelse av en terskelverdi for utilsiktet innblanding av GMO i såfrø.

For meg er det svært viktig at vi har et oppdatert og framtidsrettet regelverk som sikrer forbrukernes frie valg i størst mulig grad. De som velger å dyrke genmodifiserte vekster, må ikke samtidig få lov til å ta et valg på vegne av oss alle.