Nyheter
Grøntkutt koster flesk
OSLO: Momskuttet i Kiwi skal bidra til økt salg, men det koster flesk. - Momsregningen koster oss mellom 60 og 70 millioner kroner, sier Kiwi-sjef Per Erik Burud, som regner med å selge frukt og grønnsaker for 1,3 milliarder kroner i år.
Kiwi-butikkene hadde i 2006 en frukt- og grønt-andel på 9 prosent av den samlede omsetningen, og kategorien passerte dermed én milliard kroner for første gang. Nå er andelen i ferd med å øke til 10 prosent, og det av en forventet omsetning i 2007 på 13 ,4 milliarder kroner.
- Vi kommer i år til å selge frukt og grønt for nesten 1,3 milliarder kroner. Det er helt rått, og det at vi kutter prisen ut året, tilsvarende matmomsen, bidrar godt til veksten, sier Per Erik Burud til Handelsbladet FK.
KJEDEN TAR REGNINGEN
- Hva koster priskuttet?
- Et sted mellom 60 og 70 millioner kroner, dersom vi tar med alt. Den regningen tar kjeden. Så dersom man ser helt isolert på tremåneders-perioden, så er det dårlig butikk. Men det er ikke sånn vi tenker, vi tenker litt lenger enn til nyttår. Det gir oss flere kunder, mer handel og kundene vil forbinde oss med noe positivt. Det blir det butikk av, og politikk av, sier Burud.
- Politikk?
- Jeg ser ikke bort fra at det vi gjør vil bli brukt som et argument i den politiske prosessen om kutt i matmomsen. Det vi gjør, vil fortelle det politiske miljøet om hvilke virkninger reduserte priser og kutt i momsen på sunne varer får på handlevanene til folk. «Se hva som skjedde da Kiwi tok momsregningen», er et argument som kanskje blir brukt. Det er helt rått, sier Burud.
STOPP FRA NYTTÅR
Kiwi-ledelsen har avtalt med Helse- og omsorgsdepartementet at det skal få alle opplysninger fra momskutt-perioden, brutt ned til både region og butikk. Statsråd Sylvia Brustad får tallene på bordet rett over nyttår, etter at tre måneder med priskutt er forbi.
- Det blir stopp til nyttår og tilbake til normale priser?
- Ja, men vi skal fortsatt være billige, vi tar bare ikke momsregningen lenger. Men da har vi nok fått flere kunder som vil fortsette med sine sunne vaner.
- Hvor stor skal frukt- og grønt-andelen bli i Kiwi?
- Den skal over 10 prosent, men det er ikke selve andelen som er målet. Det er livsfarlig å være for opptatt av andeler, vi vil ikke at andelen skal bli 100 prosent. Vi ønsker at salget til hver enkelt kunde skal øke. Det betyr at samtidig som kunden handler mer frukt og grønt, så blir det også handlet inn mer av andre varer. Bleieavtalen er et eksempel på det, vi er svære på bleier, men kundene handler også mer av andre varer, sier Per Erik Burud.
