Nyheter

Hardt om halal

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen

Publisert 18.11.2007 - 23:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

A n im a l ia g å r hardt ut mot halal-slakting. I årets Kjøttets tilstandrapport er slaktemetoden viet en grundig artikkel, og i siste nummer av fagbladet Go'mørning tas også temaet opp. Slakting etter religiøse retningslinjer - det vil i praksis si halal og kosher - er et viktig tema som griper inn i både dyrevern og religionsfrihet, både dyrerettigheter og menneskerettigheter. Hvis det nå blir debatt om slaktemetodene, er det viktig at det blir en debatt nettopp om slaktemetoder, og ikke en diskusjon som handler mest om fremmedhat eller kulturelle barrierer.

N o r g e e r e t t av ganske få land som ikke aksepterer slakting uten bedøvelse. Debatten i Odelstinget da det ble bestemt helt tilbake i 1929, kritiseres for å beskjeftige seg mest med jødehat. Det var da også uakseptable uttalelser i debatten, men de fleste representantene snakket faktisk om dyrevern eller religionsfrihet. Debatten i seg selv er likevel ikke særlig vesentlig. Det viktige er at slakting uten bedøvelse ikke godtas i dag, uavhengig av hva argumentasjonen var for 80 år siden.

A n im a l ia reiser spørsmålet om Norge vil bli nødt til å akseptere slakting uten bedøvelse, som en følge av reglene i EU. Om så skulle skje, vil det være et verdivalg som fastslår at retten til fri religionsutøvelse står over dyrenes velferd på slakteriet. Eller sagt på en annen måte: Et religiøst menneske skal ha rett til å følge påleggene som religionen gir, selv om det fører til at dyr lider. I praksis vil ikke problemet være voldsomt stort for norske muslimers vedkommende. De arbeider allerede sammen med kyllingslakteriene for å finne en løsning. Det vil være i alles interesse å komme frem til noe som er akseptabelt ut fra både religiøse og dyreetiske hensyn. For større dyr er ikke dagens slakting noe problem: Når de bedøves, er det mulig å kontrollere at de fremdeles er i live når strupen skjæres over.

D e t e r vanskeligere å komme frem til en løsning som kan tilfredsstille jøders krav til slakting, som er strengere. Norske jøder må i dag spesialimportere kjøtt. Det reiser flere sentrale spørsmål: Så lenge norske myndigheter ikke aksepterer slakting uten bedøvelse - er det da bedre at det slaktes slik i andre land enn at det slaktes slik i Norge? Er det etisk riktig å videreføre en praksis som var et klart fremskritt i sin tid, så lenge det finnes nyere metoder som er mer i tråd med samme religions påbud om at dyrene skal behandles godt? Og legges det for mye vekt på slaktemetoden og for lite vekt på hvordan dyrene behandles mens de er i live?

nyheter