Nyheter

Her er ekspert-tipsene:

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Publisert Sist oppdatert

Skill hverdags- og aktivitetsplass

Butikkene bør skille bedre mellom hverdagsplass og aktivitetsplass, viser beregningene fra Coca-Cola. - Vi må få enda mer fokus på hverdagssalg, og hvordan hverdagsplassen i butikk brukes.

Kjedene bør merke seg hvor mye av salget som er hverdagssalg og hvor mye som er aktivitetssalg, mener Adrian Stray. - Det er noen produkter som har kunstig høye andeler, og noen kan bli veldig store på å kjøre ekstremt med aktiviteter. Er det da riktig at disse produktene skal ha så mye plass på hverdagsplassen i butikken, ut fra at vi skiller mellom hverdag og aktivitet?

Ikke alt i én kjøler

En sikker måte å tjene mindre på drikke på, er å putte alt ta-med-drikke i én kjøler. Det reduserer verdien. Hvis alt plasseres sammen, opplever kunden det som et enten-eller-valg, ikke et både-òg.

Dessuten: Hvis for eksempel iskaffe og små juicekartonger står sammen, blir kunden konfrontert med produktene i én og samme kjøpssituasjon, i stedet for å få muligheten i ulike kjøpssituasjoner med én kjøler her og én der.

Og endelig: Prisingen av de forskjellige drikkene er forskjellig. Hvis alt er samlet på ett sted, blir prisingen transparent på en måte som ikke er til fordel for handelen. Plasseres iste og juice sammen, er det vanskelig å opprettholde prisingen og fortjenesten.

Mindre emv

Ikke overraskende taler merkevarekjempen Coca-Cola varmt for å optimalisere plassen til emv, og ikke overeksponere dem. - Emv-andelen innenfor brus og vann var på rundt 15 prosent i 2001. Nå er den nede i ni prosent. Egne merker har en kjemperolle, men spørsmålet er hvor mye plass man avsetter til det, sier Adrian Stray.

Butikken er en markedsplass, og da bør plassbruken optimaliseres til enhver tid. Å bygge en kategori er som et godt slag sjakk: For å oppnå suksess må man ta et steg av gangen, men samtidig tenke tre trekk frem, sammenligner han.

Ikke cola mot cola

Cola på ett sted, appelsinbrus samlet ved siden av og alle sitron/lime-variantene sammen? Eller Coca-produktene for seg, Ringnes-produktene for seg og egne merker for seg? Nøkkelen er å vite hvordan kundene tenker, ifølge Adrian Stray.

- Når kundene som foretrekker Coca-Cola, har Fanta som nummer to, for eksempel, hvorfor skal de plasseres fra hverandre? Av dem som har Fanta som valg nummer én, har mange Sprite som nummer to. Og de som foretrekker Sprite, har ofte Solo som nummer to, sier han.

- Handelen har vært veldig opptatt av å samle segmenter fremfor merker. Dette ser vi likevel en positiv endring på nå. De fleste forbrukerne kjøper merker, og ikke smaker. To konkurrerende merker cola ved siden av hverandre, drar ned nytten på torg. Det er for eksempel 4,25 ganger så stor sannsynlighet for at en forbruker tar med seg en flaske nummer to når Fanta Appelsin står etter Coca-Cola enn når en konkurrerende cola står der.

- En av kjedene har prøvd å bygge opp brustorgene ut fra den filosofien i en periode, med gode resultater, og økte hverdagsvolumet og totalverdien i perioden, forteller han.

Mer enn kvadratmeter

En leverandør snakker alltid varmt for å få mer plass til sine egne produkter og mer plass til kategorien. Men det er ikke så enkelt som at mer plass alltid er det viktigste.

- Ofte er det satt av nok plass til brus, men det kan gjøres smartere. Ofte kan man gjøre hovedtorget mindre, men ha flere treffpunkter i butikken. Dette gjør at hverdagsvolumet øker, understreker Adrian Stray.

- Forbrukere tenker ikke isolert på ulike kategorier, men heller måltidsløsninger. Når vi vet at hver generasjon halverer tidsbruken på å forberede måltidene, så må man lage retningslinjer som gjør det enklere å foreta lønnsomme valg.

Cola øker og øker

- Hittil i år har vi hatt vekst på to områder i kategorien brus: Sukkerfri cola og cola med sukker. All annen brus går ned, forteller Stray. Colasortenes andel av brussalget har økt fra 49,3 prosent i 1995 til 63,8 prosent i fjor. Alle andre segmenter i bruskategorien faller, selv om antall valgmuligheter har økt.

I bruskategorien isolert eksisterer det mer enn 800 varelinjer. 130 av disse varelinjene står for 95 prosent av det totale volumet.

Powered by Labrador CMS