Hodeplagg til hodebry

Omtrent slik ordla han seg, butikkeieren som ble intervjuet på tv for en tid tilbake i programposten Migrapolis. Temaet var innvandrerkvinner på det norske arbeidsmarkedet, eller mer presist hvordan arbeidsgivere forholder seg til kvinner som bruker skaut.

Det er et tema som definitivt har stått også på min dagsorden denne høsten. Likestillingsombudet har siden i fjor sommer mottatt et stort antall klager fra kvinner som føler seg diskriminert på arbeidsmarkedet på grunn av sitt hodeplagg.De fleste sakene dreier seg om kvinner som ikke får jobb fordi de bærer hodeplagg/skaut. Ofte er dette et tema som kommer opp under jobbintervjuet. Kvinnene får inntrykk av at de er tilbudt jobben, men opplever at tilbudet trekkes tilbake når de krever å få bære skaut. Arbeidsgiver argumenterer oftest med at skautet bryter med bedriftens uniformsreglement. Andre argumenter kan være hygiene eller kundekontakt.

Er dette en likestillingssak? Det finnes synspunkter om at slør eller skaut i seg selv er kvinnediskriminerende. For meg som likestillingsombud handler dette imidlertid om en guppe kvinner som blir utestengt fra arbeidsmarkedet fordi de bærer hodeplagg. Det er utestengningen fra arbeidsmarkedet som er diskriminerende. Hvis man mener at muslimske kvinner i Norge i sin alminnelighet er undertrykt, hvilket absolutt kan diskuteres, bidrar det neppe til frigjøring å nekte dem innpass i arbeidslivet på deres egne premisser.

Likestillingsloven forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn. Også kjønnsspesifikke forhold rammes av forbudet, dersom de ikke er saklig begrunnet. Å kreve at kvinnene skal gå uten skaut, vil i praksis være det samme som å stenge dem ute fra arbeidsmarkedet, og det vil være en diskriminerende handling.Arbeidsgiver må ha en saklig begrunnelse for å nekte sine ansatte å bruke skaut. Loven er streng på hva som kan være saklig grunn. Et uniformsreglement er i seg selv ikke en saklig begrunnelse for å nekte skaut, her må man prøve å finne løsninger der hodeplagget tilpasses uniformen.Det er også vanskelig å se at hodeplagget skaper praktiske hindre i de jobbene det her er snakk om. Snarere kan det vel faktisk være praktisk i enkelte arbeidssituasjoner å kunne samle håret i et skaut. Vi skal ikke så veldig mange generasjoner tilbake før skaut var et vanlig hodeplagg også på norske kvinner ? i fjøset og på kjøkkenet.

Hva ligger så bak arbeidsgivernes skepsis? I de fleste av sakene er det snakk om kvinner som er oppvokst i Norge. De snakker norsk, og er godt orientert om norske samfunnsforhold. Men av religiøs overbevisning bærer de et hodeplagg. Brukes hodeplagget som et påskudd til å ikke ansette kvinnene?Innvandrerkvinner er blant de mer sårbare av våre arbeidstakere. De opplever ofte en dobbelt diskriminering. De blir diskriminert både på grunn av kjønn og på grunn av etnisk opprinnelse/religion.

Mitt inntrykk er at denne type diskriminering i alt for stor grad oppfattes som legitim. Når arbeidsgivere for åpent NRK-kamera sier at de ikke ansetter kvinner med skaut, er det nettopp et uttrykk for holdninger om at den slags handlinger er helt greit. I denne situasjonen er det viktig å skape debatt og reaksjon. Her har aktuelle bransjeorganisasjoner en viktig rolle å spille.