Hodet i sanden?

Medeier og styremedlem/styreformann i Institutt for Merchandising (IFM) og Solgt ASButikkene må sikre seg at varene som selges i butikken er trygge for forbrukerneKjedene er i ferd med å få på plass leverandørovervåkingssystemer for å sikre seg at alle har systemer, som sikrer at maten som selges er trygg. Det er et interessant paradoks at dagens mat antagelig er tryggere enn den noen gang tidligere har vært, mens forbrukerne er mer utrygge enn de noen gang tidligere har vært.

Dagens butikker har to forhold som avgjør deres suksess: Forbrukernes opplevelse av butikken og kvalitetene hos de leverandørene de velger. Det første er butikken selv herre over, mens det siste er et forhold der de er avhengige av leverandørene. Ifølge en undersøkelse utført av Templeton College i Oxford er butikkens evne til å reagere på forbrukerens behov og ønsker den viktigste faktor for verdiskaping i butikker. Når forbrukeren opplever matsikkerhet som viktig, så må butikken vise at de tar det på alvor.

Med pressens økende fokus på matsikkerhet, EUs stadig strengere krav og norske myndigheters økende overvåking og skjerping av kravene, så er det for kjedene helt avgjørende å fremstå som leverandører av trygg mat.Dette har da også resultert i at de fleste kjedene innfører effektive overvåkingssystemer og kartlegger status for å få trygghet på leverandørleddet.I EU og resten av verden er det svært aktiv fokus på disse forholdene. Global Food Safety Initiative (GFSI) er en internasjonal organisasjon som i flere år har arbeidet for en samordning av trygg matsertifiseringen. GFSI ønsker at du skal være sertifisert én gang, og dermed godkjent av alle kunder. Dette gjøres ved å evaluere forskjellige godkjenningsstandarder mot definerte kriterier. Pr i dag har de godkjent fire standarder: The BRC Technical Standard  The Dutch HACCP Code  The EFSIS standard  The International Standard for Auditing Food Suppliers (International Food Standard)To av kjedene har allerede sagt at de vil kreve at deres leverandører har GFSI-godkjente systemer innen juni 2004.Det å innføre et slikt system er en ganske langvarig og arbeidskrevende prosess. Kravet har eksistert i flere år allerede, men pr i dag ser det ut til at bare en håndfull leverandører er i gang med å innføre slike systemer.Forventer dagligvare leverandørene at dette er som en forkjølelse ? noe som går over av seg selv?

Hva er konsekvensen for dagligvareleverandørene av å stå uten godkjent system i juni 2004?Siden dette har så stor betydning for butikkenes forhold til deres kunder, så må det bety at de leverandørene som har godkjente systemer, vil ha et klart fortrinn i forhandlingene neste år ? eller sagt på en annen måte: De som ikke har, vil risikere å miste sine avtaler.Noen av kjedene har allerede planlagt at det skal innføres spesielle kontrollordninger for de leverandørene som ikke har godkjente systemer. Det vil bety hyppige revisjoner (som betales av leverandøren), økt usikkerhet hos kjeden og masse ekstraarbeid både hos kjeden og leverandøren. I tillegg må det antagelig påregnes ekstra stor oppmerksomhet fra myndighetenes side.

Er leverandørene egentlig klar over dette? Og er de klar over at det tar opp til ett år før de har kan forvente å ha et effektivt system på plass?Hva vil det kreve å implementere et fungerende godkjent matsikkerhetssystem?

De forhold som leverandøren må kunne dokumentere å ha kontroll med er følgende:

 De må ha en risikokontroll på plass ? et HACCP-system De må ha et kvalitetssystem på plass  De må ha kontroll på produksjonsmiljøet og overholde bestemte krav  De må et produktkontrollsystem på plass  De må sikre seg kontroll med samtlige prosesser Og endelig må de sikre at personalet har dokumenterbar forståelse og kompetanse

Et annet interessant aspekt i dette er norske matvareleverandørers konkurransesituasjon i forhold til utenlandske. I EU har en rekke store matvareleverandører allerede innført sertifiserte systemer. De er nødt til det for å kunne være med i konkurransen. Hva nå om kjedene i langt større grad baserer seg på import for å sikre seg at de har matsikkerheten under kontroll? Så langt har norske matvareleverandører påberopt seg at norsk mat er tryggere enn utenlandsk. Men kan vi fortsette med det? De utenlandske har kanskje svært veletablerte systemer som gjør at de kan dokumentere tryggheten, mens de norske må basere seg på tro og håp. Vil vi fortsatt stole mer på de norske?

Et forhold er i alle fall helt sikkert. Dersom vi skal få til mer eksport av norske matvarer til utlandet, så er vi helt avhengige av å dokumentere tryggheten. Der hjelper ikke tro og håp.

Det å innføre godkjente systemer for trygging av maten betyr:Trygghet hos kjedene som kjøper vareneRedusert behov for kontroll, hvilket sparer leverandør og kjede for kostnaderOpprettholdt tillit hos forbrukerne ? både her i landet og på eksportmarkedene.Man skulle umiddelbart anta at norske leverandører av dagligvarer ville gripe disse mulighetene begjærlig med begge hender ? men så langt ser det ut til at det ikke er tilfellet. Jeg frykter en ubehagelig og brå oppvåkning rundt sommeren neste år.