Høstjakt i VG-børsens tid

VG har med sin matbørs på torsdager gått i spissen for denne trenden. Nylig avgåtte landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen deltok aktivt og spilte opp mot VGs linje. Da han var på toppen av sin prispresserkarriere, gikk det så langt at han erklært boikott av en enkelt navngitt kjede.Effekten av den dynamikken Hanssen og VG skapte var at enkelte utvalgte varer ble utsatt for voldsom fokus. Resultatet er at disse «VG-varene» i dag selges uten fortjeneste, i enkelte tilfelle med tap. Det har ført til økt press på andre varer også. Men VG-varene har kommet i en særstilling. De er langt på veg ødelagt og uinteressante for alle som driver med forretningsutvikling. Til slutt ligger de vel på ei hylle bakerst i butikken, ikke mer bortgjemt enn at VG finner produktet med den latterlig lave prisen.

Dette er ikke markedsøkonomi. Jeg skriver ofte om ineffektivitet knyttet til for lav prising av produkter som handelen velger ut til rollen som trafikkbyggere. Det betyr at de andre produktene i butikken må ha ekstra god inntjening for å forsvare faste kostnader og avkastning. Det er dette som menes med kryssubsidiering. «VG-Hanssen-syndromet» gir imidlertid enda verre konsekvenser. Fordi de lave prisene på disse varene ikke er besluttet av handelen, men diktert av VG-lista, forsøker handelen å velte den dårlige lønnsomheten bakover på leverandørleddet.

Resultatet blir dårlig lønnsomhet i hele verdikjeden. Kjøtt var spesielt fokusert av Hanssen. Vi vet at lønnsomheten i kjøttindustrien i mange tilfelle er uforsvarlig dårlig. Det er ikke galt å hevde at den avgåtte landbruksministeren var med å skape denne situasjonen ved systematisk å snakke ned prisene.Alle som er opptatt av en velfungerende markedsøkonomi må være enig i at det naturlige er at bedrifter har inntjening fra markedet. For noen år siden ble det innenfor rammen av en «tiltakspakke» delt ut offentlige midler til støtte for omstilling i bedriftene i den landbruksbaserte matindustrien. Nye tiltakspakker var i ferd med å bli drøftet før regjeringsskiftet. Problemet med offentlig støtte er at det er penger som ikke kommer i kraft av kommersiell suksess. Offentlige penger har lett for å gå til store prosjekter som fører til økt kapasitet, det var erfaringen forrige gang. Penger fra markedet vil mye lettere gå til de tusen ting som kreves for å vinne fram i markedet, det som egentlig er viktig. Økt kapasitet legger bare grunnlaget for ny ubalanse i markedet og gjør vondt verre. Lars Sponheim ser ut til å ha skjønt dette. Han har vært litt uheldig med sine første uttalelser som landbruksminister. Men han mener at spørsmålet om lave priser har vært både galt fokusert og overfokusert. Det er en god start.

Det er viktig at inntjening både for industri og handel kommer fra markedet. Da er vi tilbake til høstjakta. Det blir helt galt å fortsette med krav om prisreduksjoner på VG-varene som eneste forhandlingsstrategi. Det er gjensidig utveksling av forretningsmessige ytelser som gir merverdi og markedsvekst for alle deltakere i markedet.Prinsippene om reelle ytelser er enste vei ut av et ubalansert og unaturlig prisstruktur. Produktenes lønnsomhet må i det lange løp avgjøre. Fra en markedsøkonomisk vinkel er det en helt grunnleggende funksjon at pris skal reflektere kostnader. Det er selve forutsetningen for at markedet skal kunne virke effektivt i allokering av ressurser til ulike formål.