Nyheter
I navnet matdepartement, i gav
Landbruks- og matminister Lars Sponheim lister i et leserinnlegg i Aftenposten 15. november opp en rekke tiltak som han mener viser at det treffes tiltak for å gjøre landbruket mer konkurransedyktig: Bøndene har fått økt frihet til å organisere driften slik de selv ønsker, det er lagt bedre til rette for alternativ næringsutvikling og produksjon for det kjøpekraftige mangfoldighetsmarkedet, herunder rettslig vern til landbruksprodukter med spesiell geografisk opprinnelse eller særpreg.
Denne politikken skal ha skapt mye optimisme og vilje til å satse fremover i norsk landbruk. Som et eksempel på bøndenes økte frihet nevner han at flere særregler for samdrifter er enten endret eller de er avviklet (i 2004 søkte 52 720 gårdsbruk om produksjonsstøtte. Men det var bare 1 330 godkjente samdrifter pr. oktober 2004). Sponheim roser Den blinde ku som har funnet seg plass i amerikanske ostedisker, og han har vært med på å markedsføre norsk fenalår i Italia.
Sponheims positive satsing og en dynamisk utvikling av matmangfoldet i Norge har fått mye medieomtale. Kjedene i dagligvarehandelen viser stadig større interesse for lokal mat, sier direktøren for Matmerk. Men hva skal man med de gode produktene hvis forbrukerne ikke fristes til å betale «det lille ekstra» for dem? Samtidig har myndighetene lagt opp sin landbrukspolitikk etter målet at 10% av norsk jordbruksareal skal dyrkes økologisk. Forbrukerne følger ikke opp. Økologisk mat står for knapt 1% av matvaresalget i Norge.
Nå må LMD fokusere på den overveiende del av landbruket som produserer de store volumene. Norsk jordbruksareal er stabilt og matproduksjonen større enn noensinne, men antall bruk går nedover med noen tusen i året (over 2300 færre bruk søkte produksjonsstøtte i 2004 enn i 2003). EU har allerede tilpasset seg nye rammebetingelser i WTO ved 1. januar i år å gjennomføre en revolusjonerende endring i landbruksstøtten slik at den utbetales gjennom ordninger som ikke stimulerer til overproduksjon, men er koblet til standarder for miljø, trygg mat og dyrevelferd. Følger LMD med i denne timen?Vil behov for strukturendringer kreve at mer av de grovfôrbaserte husdyrproduksjoner legges tilbake til de beste jordbruksområdene som i dag benyttes til kornproduksjon som følge av kanaliseringspolitikken? Og hva med markedsreguleringen for kjøtt som Econ Analyse nylig slaktet? Econ har for noen dager siden offentliggjort en annen rapport som hevder at jordlov, husdyrkonsesjonslov og odelslov hemmer nyskapingen i landbruket. Ledere i privat kjøttindustri roper etter strukturendringer og hurtige omstillingstiltak for å møte kommende konkurranse.I en undersøkelse Gastronomisk Institutt nylig foretok i samarbeid med Matmerk, mener så mange som 70% av de forespurte kokker at utenlandsk ost er best. De synes ikke det er viktig at råvarene er norske når det gjelder storfe og stykket kjøtt. Hvis volumproduksjonen i norsk landbruk ikke har god nok kvalitet ? hvordan skal det da gå i fremtiden når konkurransen fra utlandet øker?
LMD setter seg ambisiøse målsettinger. I departementets del av forslag til statsbudsjett 2005 sies at landbruks- og matpolitikken omfatter hele produksjonskjeden fra jord til bord. Trass i dette, omtaler departementet ikke begrepet virksom konkurranse som i vårt samfunn må være det sentrale virkemiddel for å oppfylle forbrukernes behov for rimelig, variert og god mat. Departementet bringer i stedet med seg sin planøkonomiske holdning når de ved hjelp av statsfinansierte forbrukerpaneler og undersøkelser hevder å ville tillegge forbrukernes ønsker og behov større vekt i utformingen av matpolitikken. Departementet låner øre til landbruket men tar ikke nevneverdig hensyn til dagligvarehandelen trass i at dette ledd i matkjeden står nærmest forbruker. EUs landbruksminister roser derimot dagligvarehandelen.
