Nyheter

Ica verre enn Lidl

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen

Publisert 11.01.2009 - 23:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

At Ica Norge har store utfordringer, er ikke ukjent. Det virker ikke akkurat beroligende at selskapet har valgt en medie- og leverandørstrategi som får Lidl til å se ut som en forsamling sjarmtroll i et PR-byrå.

Ingen er interessert i at Ica Norge skal gå overende. Selv konkurrentene håper at Ica-konsernet skal klare seg på det norske markedet. De vil gjerne vinne konkurransen, men ikke miste den.

I butikkene er det godt mulig at den nye norske Ica-ledelsen har funnet en vinnende oppskrift. Det er vanskelig å snu en utvikling som har gått ett skritt frem og to tilbake hver gang det har kommet nye ledere og nye konsepter - men vi skal ikke påstå at det ikke tenkes godt om butikk på Sinsen.

Det hjelper likevel ikke å tenke godt om butikk så lenge Ica-ledelsen arbeider bare i sin egen lille boble, uten å ense verden rundt.

For mediene fremstår Ica Norge-sjef Antonio Soares omtrent som julenissen: Alle har hørt om ham, men ingen har sett ham i virkeligheten. Aftenposten skrev i november at avisen har prøvd å komme i kontakt med Soares helt siden han begynte, uten å få snakke med ham. Avisen deler skjebne med andre norske riksmedier. Alle har prøvd, ingen har fått svar.

Sist en kjede prøvde å leve etter mantraet «hold kjeft», var det vellykket. Lidl var nye, mystiske og fikk enorme mengder medieomtale - noe av den som direkte følge av at ingen uttalte seg. Ica, derimot, er gamle, innarbeidede og har alvorlige problemer. I en slik virkelighet er «hold kjeft»-strategien først irriterende, så etter en stund direkte skadelig. Ica Norge tåler ikke en lang rekke negative «hva har de å skjule?»-oppslag. Men det vil de få den dagen mediene går lei av å respektere henstillingene om å vente.

Dessverre handler det ikke bare om mediene, heller. At Ica var sent ute med årsforhandlingene med leverandørene i år, er enkelt å forstå. At svært mange av leverandørene står igjen i usikkerhet og villrede fordi konsernet rett og slett lar være å kontakte dem, er verre. Det vitner ikke om seriøsitet.

For dem som fremdeles er igjen av en hardt prøvet hovedkontorstab, er det heller ikke spesielt oppmuntrende å få på plass en ny toppledelse som ikke har noen planer om å tilpasse seg den arbeidskulturen og den omgangsformen som finnes på en norsk arbeidsplass.

Om det er noe pent å si om Antonio Soares som Ica-sjef? Vi vet ikke. Vi har også blitt holdt på behørig avstand. I Ica Norge-sammenheng oppfattes det gjerne som en fordel at han ikke er svensk. Vi vet ikke lenger om det stemmer. For Icas image utad ville det nok vært bedre med enda en høflig svenske enn en portugiser tilsynelatende uten folkeskikk.

nyheter