Ikke bare «betydelig overvekt»

Jeg vil komme med et par presiseringer: Mine kostholdsråd er ikke forbeholdt dem med«betydelig overvekt» slik som Ådne Nerhus påstår. Rådene om en reduksjon av raske, raffinerte karbohydrater (som i boller og brus, som nevnes i artikkelen) til fordel for langsomme karbohydrater, slik som i grønnsaker, belgfrukter og hele gryn er helsegunstige for alle. I begge mine bøker anbefales hele gryn som en del av et sunt variert kosthold, også for dem som er overvektige, men da i reduserte mengder. Faktisk er 4-korn et forslag til frokostblanding i menyforslagene våre.

Ikke bare «betydelig overvektige» vil ha helsemessig glede av å redusere raske karbohydrater (hvitt brød, pommes frites, fine melvarer, vanlig pasta, ris osv), men alle. Imidlertid kan de som er slanke og fysisk aktive tillate seg større mengde langsomme karbohydrater enn de som har tendens til eller har utviklet overvekt (også moderat) eller diabetes. For øvrig er det verd å merke seg at nesten 1/3 av befolkningen er overvektig og 12% er fet. 1 av 5 barn er overvektig, så gruppen overvektige er ikke noe bagatellmessig mindretall.

I artikkelen mener Nerhus at «har man som ungdom flest et høyt aktivitetsnivå, må man spise karbohydrater fordi kroppen trenger dette drivstoffet». Det er riktig at aktive ungdommer har større behov for næringsstoffer enn inaktive ungdommer eller voksne. Imidlertid er det ikke slik at dette behovet MÅ tilfredsstilles av karbohydrater, og særlig ikke av raske karbohydrater. Karbohydrater i form av sukker og stivelse er IKKE essensielle for kroppen, jfr. hvordan eskimoene har klart seg utmerket uten disse matvarene i flere tusen år (av nødvendighet). Kroppens energibehov kan også tilfredsstilles av sunne fettyper som i nøtter, avocado, olivenolje, rapsolje osv, det behøver ikke strengt tatt komme fra karbohydrater. Men, hele gryn slik som i 4-korn kan være en nyttig energikilde som del av et variert kosthold.Derimot er frokostblandinger som vanlig corn flakes svært raske karbohydrattyper med lite mikronæringsstoffer. Faktisk fører 100 g alminnelig, usøtet corn flakes til større blodsukkerbelastning (70/100 g) enn rent sukker (68/100 g). Hvor mye gryn og andre karbohydrater den enkelte kan og bør spise er avhengig av genetisk disposisjon for overvekt/diabetes, alder, kjønn og ikke minst nivå av fysisk aktivitet.

Så over til artikkelen «Upåvirket av Fedon» i samme avis:I artikkelen står at «Anbefalingen (red.merk. fra nordiske ernæringsmyndigheter) bygger på langvarige, kontrollerte kostholdsforsøk og den dokumentasjonen som finnes i dag.» Dette er faktisk en myte som presenteres som en sannhet. Det er kjent at hvis man gjentar en påstand nok, blir den til slutt oppfattet som en sannhet.

Faktum er at det ikke finnes randomiserte, prospektive intervensjonsstudier som har vist at de offisielle anbefalingene er bedre enn andre. Anbefalingene er i høyeste grad et resultat av salig blanding av landbrukspolitikk og ernæringspolitikk, ikke nødvendigvis vitenskap. Dette er ikke noe særfenomen for Norden i det de nordiske ernæringsanbefalingene er så å si identisk med de amerikanske (les: USDA kostholdspyramide).

Til den som ønsker å forstå hvordan disse anbefalingene ble til, vil jeg anbefale boken til Harvard-professor Walter Willett: Hold deg frisk med riktig kosthold, Gyldendal Fakta, 2003. Willett er verdens mest anerkjente ernæringsprofessor og står bak de største epidemiologiske ernæringsstudier noensinne (studert over 250 000 mennesker i mer enn 25 år). På side 21 av boken kan man lese hvordan de offisielle kostholdsanbefalingene fikk sin form og om mangelen på dokumentasjon for rådene som gis.