Nyheter

Indre strid

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 29.04.2007 - 22:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

Alle de store i dagligvarebransjen har slitt med indre strid i løpet av de siste årene. Norgesgruppen og Ica har sine kjøpmenn som ikke er fornøyde med innsynet de får hos kjedene. Reitan er midt oppe i en franchisekrangel - den første offentlige kom allerede for drøye fire år siden da Narvesen var på vei over til franchisedrift. Coop, på sin side, har både fusjonert og sprukket igjen, og ingen av delene har gått direkte rolig for seg. Og Lidl har fått negative presseoppslag blant annet for arbeidsavtalene sine. I prinsippet er ikke uenighet mellom butikker og kjede noe mer dramatisk enn uenighet mellom fagforening og arbeidsgiver. Blir det for mye av det, er det en ulempe når man tross alt arbeider mot samme mål, men noe vil det alltid bli mellom parter som har forskjellig ståsted.

Det siste i Icas indre strid er at 75 saksøkere stevner Ica for retten. Du leste først om det på handelsbladet.no i oktober i fjor - sist uke leverte de tidligere og nåværende kjøpmennene inn den endelige stevningen til retten (og til Dagens Næringsliv). Når frontene er så steile og hverken vanlig diskusjon eller formelle forhandlinger fører til noe, er det gjerne greit å få saken avgjort på den måten. Fordelen er at avgjørelsen blir nøytral og formodentlig korrekt. Ulempen er at det som regel ender med offentlig skittentøyvask og lekkasjekrig til avisene. Når man først skal arbeide sammen etter at avgjørelsen er tatt, er dét en ulempe for begge parter.

Det spesielle i Icas situasjon er at mange av kjøpmennene som går til sak, senere har forlatt Ica og gått til konkurrentene, først og fremst til Bunnpris. Det kompliserer forhandlingene og gjør det vanskeligere å komme til enighet. Innkjøpspriser, rabatter og bonusordninger er sensitiv informasjon som ingen vil gi konkurrentene tilgang til.

Det som gjør uenighet mellom kjeder og selvstendige kjøpmenn enda mer komplisert, er at kjøpmennene ikke har noe talerør. Flere av kjedene arbeider med endringer på det området. Flere av dem som ikke allerede har kjøpmannsråd eller andre ordninger der butikklederne får anledning til å ha innflytelse på hva som skjer, er i ferd med å se på organiseringer av råd, foreninger eller andre organer som kan tale kjøpmennenes sak. Blant annet understreket Ica-sjef Trond Kongrød så sent som for en uke siden i Handelsbladet FK hvor viktig det er å dra inn det lokale kjøpmannskapet i sentrale beslutninger. Det er en fornuftig tankegang. Den som driver butikken, har mye å bidra med til den som holder hjulene igang på kjedekontoret. Uansett utfall av kjøpmannsstridene i Norgesgruppen, Reitan Servicehandel og Ica, er det å håpe at de ender opp med ordninger der de selveiende kjøpmennene, kjedeledelsen og konsernledelsen kan snakke sammen, lære av hverandre og trekke i samme retning.

nyheter