Nyheter
Joint marketing ? makt, middel
Forbruksforskere og næringslivsjournalister har fattet interesse for begrepet «joint marketing» (Aftenposten/ DN). Men når fokuset er at «kjedene beriker seg på kundens bekostning», er det det kanskje tillatt å undres hvordan disse fagfolkene definerer begrepet «forretning».
Nå er ikke jeg så fryktelig skolert, men i min naivitet trodde jeg at å drive butikk handlet om å tjene penger. At kjedene tar en kortsiktig gevinst gjennom diverse joint marketing bonuser, forundrer meg ærlig talt ikke. At noen velger å motta smøring uten å føre det opp på selvangivelsen, er skatteunndragelse og kriminelt og passer bedre for et innlegg i VG enn i FK.FK skal ha honnør for tidlig å ta opp temaet joint marketing (FK 27.02.02 «Joint Marketing ? milliarder ut av vinduet» http://www.handelsbladetfk.no/index.asp?type=article&id=11326)
De aller fleste dagligvarekunder fatter sine kjøpsbeslutninger etter at de har kommet innfor dørene. Butikken er med andre ord et medium og likt ethvert medium, er det legitimt å ta betalt for «annonseplassen».Det som derimot er trist, er mangelen på kreativitet i samhandlingene mellom butikken som medium og leverandørene som annonsører.Kreativiteten starter og slutter ved prisen og gjelder like mye leverandører som kjeder.
Kundens interesser, ønsker og behov omfatter langt mer enn om varen er 12% dyrere eller billigere. Utfordringen er at den kreativiten som kreves for å kunne forsvare prisen, tilsynelatende ikke inngår som endel av pensum i den økonomiske høyskoleutdannelsen.Den er imidlertid kjernekunnskap for enhver som bruker sunt bondevett.Hval har for eksempel så god marsipansjokolade at jeg kan dra ens ærend til Smart Club for å få tak i den. Du skal ikke se bort fra at jeg kjøper melk og brød og litt til når jeg først har kommet dit...Og snakker vi først om smak (som faktisk er viktigste beveggrunn for dagligvarekjøp), så har Tine langt bedre ost enn Norvegia.At gulosten er skivet, revet og finnes i ulike størrelser, frister mindre enn at en eller annen butikk ga meg muligheten til å smake på noe annet enn «folkets favoritt...»
Uansett hvordan vi snur og vender på det, lever man av bunnlinjen enten man heter Stein Erik Hagen eller Jan Ove Holmen.Den bunnlinjen øker man enten ved å selge mye til lav fortjeneste, eller litt mindre til høyere fortjeneste.Hva man velger, bør refleketers av hvilke kunder man ønsker og hvor interessert man er i å tilfredstille dem.Det enkle er visstnok det rimeligste, ? men ikke nødvendigvis det mest lønnsomme...
