Nyheter
Kan ikke beskrive spekeskinke
Nordmenn vet ikke hvordan de skal beskrive smaken av spekeskinke. De bruker også langt færre ord for å beskrive den enn italienere og spanjoler.
Tall fra 2009 viste at norske forbrukere spiste i gjennomsnitt 400 gram spekeskinke i året, mens spanjolene spiste 3,3 kg og italienerne toppet med ett gjennomsnittlig inntak på 4,4 kg.
— Hovedgrunnen til mer nyanserte beskrivelser av spekeskinke er nok at de spiser mye mer skinke i Italia og Spania. Men det har også noe med måten vi spiser på. Italienere og spanjoler er flinkere til å kommunisere rundt maten. De har lengre måltider, og når de kjøper skinke i butikken får de den delt opp av en person som de snakker med, sier seniorforsker Margrethe Hersleth i Nofima.
Sammen med forskerkolleger ved Universitetet og Firenze og forskningsinstituttet IRTA i Spania, har hun gjennomført en studie med til sammen 90 forbrukere i Norge, Spania og Italia. Deltakerne fikk smake på seks ulike spekeskinker og ble bedt om å beskrive skinkenes sensoriske egenskaper, det vil si utseende, lukt, smak og tekstur.
Spanjolene og italienerne brukte gjennomsnittlig ti ord på å beskrive opplevelsen av de ulike spekeskinkene, mens nordmennene bare brukte seks. Dessuten var det liten enighet blant nordmennene i bruk av ordene. Bare tre ord ble brukt konsekvent av nordmennene. Spanjolene klarte å være konsistente i bruken av 14 ord, mens italienerne var enige om totalt 17 egenskaper.
—De norske deltakerne klarer å gi en korrekt beskrivelse av rødhet, mørhet og salthet i en spekeskinke. Italienerne er langt mer presise og nyanserte. De kan beskrive en spekeskinke som eksempelvis søt, salt, harsk, moden, smeltbar, marmorert og mør, sier Hersleth, som ikke bare ser mørkt på resultatene. — Det er fullt mulig å bruke resultatene på en positiv måte. Norske spekeskinkeprodusenter kan lære opp oss forbrukere til å sette ord på skinkens sensoriske egenskaper, sier Margrethe Hersleth.
