Kommentar: Uakseptable aldersb

Statens tobakksskaderåd har en viktig rolle. På mange måter er de samfunnets vakthund på spørsmål knyttet til bruk av tobakk. Rådet har en god sak når de går ut i media, det vises på grunnlag av alle de oppslag de får. Med en slik mediamakt er det også viktig å trå forsiktig for å unngå misbruk av innflytelse. Når man høsten 98 presenterte en undersøkelse blant ungdom som viste at 66% av ungdommer under 18 år ikke blir spurt om legitimasjon, og 52% av de under 17 år kjøper tobakk selv, er det ingen tvil om at man avdekker et problem uavhengig av de faglige innvendinger man eventuelt har omkring undersøkelsen. Men problemet forplikter for alle som vil delta i et slikt komplisert bransjeproblem.

Handelsnæringen tok utfordringen og bidro til økt merking og mer informasjon omkring problemet gjennom spesielt interne kanaler. Saken gikk så langt at stortingsrepresentant Kristoffersen (Ap) foreslo 100.000 i bot til de som praktiserte aldersbrudd. Helseminister Høybråten svingte pisken fra Stortingets talerstol (jan 99): \" Jeg vil følge nøye med i denne utviklingen og vurdere behovet for ytterligere tiltak. Tobakksskaderådet vil gjennomføre en ny undersøkelse mot slutten av inneværende år for å kontrollere om tiltakene som bransjen nå planlegger å sette i verk, har positiv effekt\". Riset bak speilet var bøter, bevilling for salg av tobakk, sanksjoner og Tobakksskaderådet trakk opp alternative modeller fra bl.a. Canada.. Handelsnæringen støttet undersøkelsen som Helseministeren og Tobakksskaderådet forespeilet som en ny og viktig måling på om hvorvidt bransjens ulike tiltak har effekt. HSH poengterte imidlertid at denne undersøkelsen måtte bli bedre på spesielt et punkt, nemlig bedre identifisering på hvem/hvilke i næringen som representerte problemet \"aldersbrudd på salg av tobakk\". Dette ønsket ble oppfattet slik jeg oppfattet det som konstruktivt og var et selvkritisk fokus som næringen måtte være villig til å ta slik at man får \"hengt bjella på kua.\" På denne måten får man i langt større grad identifisert problemet og økt innsatsen der det trengs.

Nå har Statens tobakksskaderåd tydeligvis ikke forpliktende planer om å gjennomføre den neste omtalte undersøkelsen fra Stortingets talerstol. I et brev til kjedene og HSH sies det at man ikke har behov for en undersøkelse som gir mer detaljerte svar enn de undersøkelser som ble foretatt i 1998. Bransjen blir nå utfordret til å gi tilbakemelding på hvilke erfaringer man sitter igjen med etter at ulike tiltak nå har virket en tid og gi tilbakemelding på behovet for en bransjeundersøkelse.

Når vi vet at riset bak speilet fremdeles er bøter, bevilling og sanksjoner er det vel ingen tvil om at bransjen som tidligere ønsker en ny undersøkelse med mer detaljert kunnskap om hvordan problemet arter seg i handelsleddet. At denne undersøkelsen koster kr 100.000 mer enn den forrige bør være en sak som Tobakksskaderådet ut i fra sine rammer bør se stort på. Hvis rådet virkelig ønsker å komme problemet til livs er mer solide fakta på bordet avgjørende. Rådet bør akseptere at det ikke er 15000 utsalgssteder i Norge som bryter loven. La oss primært konsentrere innsatsen om de i handelen som representerer problemet og skjuler seg bak den kollektive påstand som råder: \"bransjen som bryter loven\". Dette løses gjennom den undersøkelsen som bransjen venter på, blant annet sammen med tidligere helseminister Høybråten. Handelen ønsker ikke passivt å støtte opp om lovbrudd, i den grad noen skulle være tvil om det.