Kritiske storkunder

Virke-direktør Thomas Angell mener DLF ikke bør oppsøke områder der de kommer i konflikt med sine kunder, Rema 1000 sjef Ole Robert Reitan vil ikke svare på spørsmålene fordi selskapet ikke har noe forhold til DLF og Coop Norge-sjefen mener DLF ikke har vært helt musikalske de siste årene. Norgesgruppen, som internt har vært mest kritisk til DLFs rolle rundt Matkjedeutvalget, velger en mer forsonende tone utad.

Her er spørsmålene:

1. Hvilken betydning mener du at Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) har hatt for utviklingen av dagligvarebransjen?

2.DLF har tatt Matkjedeutvalgets rapport og konklusjoner som en seier, og det har ført til et noe anstrengt forhold til medlemmenes kunder i handelen. Hvordan har du og din organisasjon har reagert på DLFs rolle i debatten om Matkjedeutvalget?

3. Hva er etter din mening de viktigste spørsmål DLF bør arbeide med fremover?

Thomas Angell, Virke:

1.DLF har særlig bevist sin betydning gjennom sitt arbeid for å bidra til ressurseffektive løsninger i bransjen. Dette gjelder innenfor områder som transport, emballasje, standardisering, merking og sporing.

2. DLF klarte det kunststykke å få «alle» utenom sine kunder til å være bekymret for profitten til globale merkeleverandører som har over 90 prosent markedsandel, og varer som butikkene er avhengig av å ha i sitt sortiment. Vi trodde først at hele dagligvarebransjen kunne stå sammen om utredningsarbeidet der målet burde være å sikre hele verdikjedens konkurransekraft. Dette lot seg ikke gjøre, og DLF havnet i et spesielt selskap i sitt arbeid for å få svært detaljerte lovregler for å detaljstyre dagligvarebransjen.

3. DLF bør konsentrere seg om saker der de har bevist sin berettigelse. DLF bør i mindre grad prioritere politiske saker, og i hvert fall ikke oppsøke områder der de kommer i konflikt med sine kunder. Ikke definere fiendebilder, men heller se hvordan bransjen kan stå sammen for å sikre konkurransekraften.

Tommy Korneliussen, Norgesgruppen:

1. I et lite land er det av stor betydning for alle bransjeaktører å kunne løse felles utfordringer sammen. I et slikt perspektiv har DLF bidratt konstruktivt og kan som jubilant være stolt av sine resultater.

2. At Matkjedeutvalget har tegnet et bilde av vår bransje som nærmest ensidig tar hensyn til leverandørenes analyser og argumenter, får man ta som en tyvstart på feieringen, og at DLF har en dyktig leder.

3. Å bidra til en lønnsom verdikjede og et løft på innovasjoner bør være et langsiktig mål. At bransjen totalt sett har en betydelig omdømmeutfordring bør også DLF engasjere seg i.

Christian Lykke, Bunnpris:

1. Jeg kjenner for lite til DLFs rolle, men medlemsbedriftene har skapt dagens dagligvarebransje med få store aktører ved å linke rabatter utelukkende til totalvolum. Det har ført til få og store dagligvareaktører, og dette vil på sikt være uheldig for medlemsbedriftene. Konklusjonen min er at DLF har hatt liten eller ingen innflytelse på utviklingen. Hadde DLF hatt det, ville kjedene vært flere og mindre. Alternativt har ikke DLF hatt evnen til å tenke langsiktig.

2. Jeg har ikke reagert på DLFs rolle i denne debatten. Ettersom mandatet var å kun fokusere på handelsleddet, var Matkjedeutvalgets konklusjoner gitt på forhånd av Lars Peder Brekk.

3. Det er fremdeles mye som kan gjøres innenfor standardisering. Som kjøpmann mener jeg DLF burde arbeide med å få til et felles vare-alarmsystem for handelen med alarm- en på emballasjen. Dette ville lette hverdagen til kjøpmenn betraktelig. Problemet er at hverken grossister eller leverandører trenger dette, de får betalt uansett.

Thorbjørn Theie, Ica Norge:

1. DLF har hatt en stor betydning som en samlende forening for sine medlemmer. Fokus på innovasjon har vært positivt.

2. DLF har vært en slags fagforening for sine medlemmer, og vi har hatt ulikt syn på Matkjedeutvalgets rapport. Om enigheten internt er like stor som det gis inntrykk av kan det sikkert stilles spørsmål om. De fleste kan og bør se at DLF har vært ensidig. Det er beklagelig at denne saken ikke kunne løses med en dialog mellom partene, og det har vært skadelig for bransjen. Men vi kan leve med konklusjonen.

3. DLF bør ha fokus på samarbeid mellom sine egne medlemmer, slik at de store ikke overkjører de mindre. I tillegg bør de ha en god, tettere og mindreformell dialog med handelen enn i dag.

Ola H. Strand, Coop Norge Handel

1. Med forbehold om at jeg bare kjenner bransjen fra de siste to årene, er det vanskelig å se at DLF har hatt vesentlig innvirkning på utviklingen av bransjen, eller på hver enkelt aktør innenfor egne rekker. I forbindelse med rapporten fra Matkjedeutvalget har de løftet det som tidligere har vært bilaterale forhandlinger opp på et politisk makronivå, og fremstått som en tydelig aktør på vegne av en samlet leverandørbransje. Om dette er et signal som en samlet industri stiller seg bak, å kjøre frem DLF med tydelige politiske fellesbudskap, så er det en ny posisjonering som skal bli interessant å følge.

2. De må ha ledd godt på veien til påskeferie, som jo var den perioden debatten var som sterkest. Vi registrerer at lobbyvirksomheten må ha foregått på mange plan. Et slikt gjennomslag for politisk posisjonering av ett ledd i en verdikjede, er sjelden å oppleve i en offentlig utredning. Det er ikke blitt noe dårligere forhold mellom oss og leverandørene etter Matkjedeutvalget, kanskje snarere tvert om. Men at DLF ikke har vært helt musikalske de senere år, er nok mer treffende. Jeg er usikker på om DLF har løpt en samlet leverandørindustris ærend i denne saken. Det er meget stor forskjell på hensikter og mål for DLFs arbeid for de veldig små, og kanskje forsmådde leverandørene, og de største og mektigste.

3. Hvis medlemsbedriftene vil at DLF skal være en slags fagforening, så betyr det ikke noe særlig for oss. Hovedfokuset bør være å bidra til en mest mulig effektiv verdikjede hele veien fra produsent til forbruker. En ensidig kamp om makt vil begrense konkurransen og markedskreftene og er nok dessverre ikke til forbrukerens gunst.

Ole Robert Reitan, Rema 1000:

– Vi har ikke noe forhold til DLF.