Lavpris og oppkjøp tar veksten

Ifølge Dagligvarerapporten har lavpriskjedene 49 prosent av dagligvareomsetningen i Norge. Det er ny rekord og en andel som er helt i Europatoppen. Alt tyder på at 2009 blir det første året der lavpris tar mer enn halve handlekurven til dagligvarekundene. Samtidig sliter supermarkedene og nærbutikkene med fallende andeler, mens hypermarkedene øker noe i den andre enden av skalaen.

Mer vekst

I Rema 1000 er man strålende fornøyd med rekordhoppet på 1,4 prosentpoeng. I et dagligvaremarked på 126,42 milliarder kroner (en vekst på 8 prosent) har hver desimal millionverdi. Målingen viser at Reitan sikret veksten ved hjelp av nye butikker fra Lidl-oppkjøpet, åpning av nye butikker og oppgraderinger. Rema 1000 har en andel på 18,7 prosent, og løypemeldinger tyder på at 20-tallet er i sikte.

- Målet vårt er en årlig vekst på 10 prosent. I 2009 blir den noe høyere. Så langt er veksten på 15 prosent, sier Ole Robert Reitan til Handelsbladet FK.

- Dere forsterket posisjonen som landets største dagligvarekjede i 2008?

- Vi hadde en vekst som overgikk våre forventninger. Summen av Lidl-kjøpet og ombygging av butikkene har gitt et solid løft, både for sammenlignbare butikker og totalt. Veksten vises også godt igjen på kjøpmennenes resultater, som var rekordhøye i 2008. Lavpris tar andeler på bekostning av supermarkedene, og det er naturlig i en tid hvor veldig mange er opptatt av å spare, sier Ole Robert Reitan.

- Nå får dere økt lavpriskonkurranse fra Bunnpris, med tidligere Rema 1000-sjef Geir P. Solstad som sentral strateg?

- Vi ønsker Geir lykke til. Bunnpris har fått en mann i ledergruppen som har gått en god skole, sier Reitan.

Lavprisutfordrere

Uten Lidl-oppkjøpet hadde Kiwi kommet betydelig nærmere Rema 1000. Det viser hvor strategisk viktig Lidl-grepet var for å sikre veksten og posisjonen. Det økte fokuset på lavpris, åpning av stadig flere butikker og et økt markedstrykk gjør at Kiwi-sjef Per-Erik Burud rykker fra resten av lavprislaget til Coop, Ica og Bunnpris. 2009-målingene vil vise hvordan styrkeforholdet til Rema 1000 utvikler seg, uten drahjelp fra oppkjøp.

Vippes ikke av pinnen

Norgesgruppen klarte ikke målet sitt om å passere 40 prosent, men konsernsjef Sverre Leiro er fornøyd, også selv om flere kjeder og enkeltbutikker sliter. Det er Kiwi som tar store deler av Norgesgruppens vekst. Dagligvarerapporten viser at Meny står på stedet hvil, Spar har en liten nedgang, mens resten av kjedelaget bare har en beskjeden vekst. Det er spesielt i siste del av 2008 at konsernet mistet veksttakten. Markedsføringen i 2009 tyder på at supermarkedene vil fylle på med mer lavpris og flere egne merker for å forsøke å bremse fallet, og det er også ventet flere omprofileringer til lavpris.

- Norgesgruppen er den eneste aktøren som har vekst i over 10 år. Vi hadde håpet å passere 40 prosent, men det er greit nok at vi venter et år, sier Leiro til Handelsbladet FK.

- Lavpris tar veksten?

- Lavpriskjedene har vært dyktige, men de har også fått ekstra drahjelp av finanskrisen. Pris er blitt et viktig paramenter for forbrukere, og supermarkedene har fått mindre igjen for sine tilleggsattributter. Vi tror at supermarkedene kommer sterkere tilbake, og at de har flere virkemidler enn pris å kommunisere med. Norgesgruppen er en langsiktig industriell aktør og vi vippes ikke av pinnen av midlertidige forskyvninger, sier Sverre Leiro til Handelsbladet FK.

Smart oppkjøp

Oppkjøpet av Smart Club og påfyll av ny omsetning er hovedårsaken til at Coop har en samlet vekst på 0,3 prosent. Med en markedsandel på 24,1 prosent er kooperasjonen landets nest største dagligvarekonsern. Til tross for store regionale forskjeller sliter dagligvarekjedene til Coop med å følge markedet. Kooperasjonens lavpriskjede Coop Prix klarte ikke å henge med, og mistet 0,1 prosentpoeng i et år der lavpris økte. Med en markedsandel på 7 prosent er Prix landets femte største dagligvarekjede. Målingen viser hvor viktig det er for kooperasjonen å sikre seg en økt lavprisposisjon med sin nye kjede Coop Extra og et spissere Coop Obs-konsept.

- Vi er egentlig godt fornøyde, men vi ser da ikke bare på 0,3 prosent-økningen isolert sett. Det skjer mye positivt, og Smart Club-omsetningen er noe vi i enda større grad drar med oss inn i 2009. Ser vi bak tallene, så har vi en sterkere posisjon; så sterk at konkurrentene bør ha noe å tenke på for det kommende året. Coop Extra kommer med et titalls butikker, vi får flere egne merkevarer og vi kommer med flere nyheter i butikkene, sier informasjonsdirektør Bjørn Kløvstad i Coop Norge/Coop NKL til Handelsbladet FK.

Det skjer noe?

Ica Norge ble som ventet den store taperen, og med 16,4 prosent er konsernet minst av de store aktørene. Men det er lyspunkter, og fallet er ikke så bratt som mange hadde fryktet. Omprofileringer og nye butikker gjør at det er vanskelig å måle kjedeutviklingen, men alt tyder på at det er i ferd med å skje noe positivt i deler av butikkporteføljen til Ica.