Nyheter
Lite kunnskap om lokalmat
UVITENDE: Det er ingen felles forståelse blant de norske forbrukerne av hva lokalmat er. Det viser en fersk kartlegging av lokalmatkunnskapene.
I Norge inneholder lokalmatbegrepet mange dimensjoner, som blant annet økologisk, bærekraftig, sunt, småskala og tradisjon, viser prosjektet «Forbrukeres forståelse av lokal mat», et treårig samarbeidsprosjekt mellom Norge og Frankrike.
- Det finnes ingen akseptert definisjon på lokalmat. Lokalmat inkluderer også småskala, nisjeprodukter og kortreist mat. Men lokalmat kan også komme langveis fra, sier Virginie Amilien ved Sifo.
Men i stor grad forbindes lokalmat med tradisjon, smak og oppskrift, selv om det her er forskjell på forbrukere i byer og i distrikter. - I distriktene synes det å være mye mer direkte kunnskap om produkt og produsent, sier Amilien.
I den norske undersøkelsen, med 1 600 deltakere, konkluderes det i tillegg med at lokalmat ikke er noe man kjøper bare til spesielle anledninger. - Lokalmat har blitt et hverdagsprodukt, sier Alexander Schjøll i Sifo.
80 prosent av norske forbrukere kjøper lokalmat i dagligvarebutikken, 8,7 prosent i spesialbutikker, 4,7 prosent direkte fra produsenten og 1,9 prosent fra Bondens Marked. - Det er noe overraskende at en såpass stor andel handler direkte fra produsent, sier Amilien.
For øvrig har norske forbrukere liten kunnskap om KSL Matmerks system med beskyttede betegnelser. Selv om 35 prosent sier de har hørt om det, er det få som faktisk vet hva det dreier seg om. Da deltakerne i undersøkelsen ble spurt om å komme med eksempler, var det et fåtall som svarte riktig. Ringerikspotet og Tjukkmjølk fra Røros var de hyppigst korrekte svarene, men konjakk fra Frankrike ble også nevnt som eksempel.
