Maktkamp og konkurranse

Norgesgruppen har redusert

utvalget av produkter fra Tine, og de tidligere bestevennene er havnet i offentlig krangel om innkjøpsbetingelser og vareutvalg. Det er ikke hverdagskost i dagligvarebransjen, der de fleste maktkamper blir avgjort på bakrommet. I så måte er det som skjer et sunnhetstegn, for er det noe bransjen trenger, så er det debatt og engasjement.

Tine tok regien og valgte å flagge bruddet med storkunden via en

pressemelding, for å hindre at saken havnet på øverste hylle i avisene. Det var et dristig trekk i forhold til Norgesgruppen, men samtidig en strategisk genistrek. Tine har spilt ballen over til kjøpmennene og kundene, og ting tyder på at det virker. En dagligvarebutikk uten et stort utvalg av produkter fra Tine lever farlig i den knallharde konkurransen. Dette vet markedsfolkene i

Tine, og det vet også Norgesgruppen. Tine er presset på lønnsomheten, og har store investeringsplaner. Konsernet er derfor avhengig av et godt salg og kundeavtaler som gir penger i kassen. Debatten har også synliggjort utfordringene for bøndene og resten av Tine-organisasjonen. Derfor vil situasjonen trolig bli normalisert innen kort tid, takket være at saken ble offentlig kjent. Men at Tine må slåss mer enn før

for plassen i butikkene, det er noe som ikke går over. En markedsleder vil alltid bli forsøkt presset mer enn andre.

For mange mindre leverandører oppleves nok situasjonen og debatten som nokså urettferdig. Etter hver eneste innkjøpsforhandling blir mange kastet ut av hyllene uten at saken når førstesidene. Utvalg blir redusert, nye konkurrenter får økt plass og miksen av leverandører endrer seg hele tiden. Det er en del av konkurransens dynamikk. Det som skjer mellom Tine og Norgesgruppen er også konkurransens pris, og sakens realiteter er ikke større enn

det mange leverandører opplever hvert eneste år.

Det er utelukkende Tines sterke

posisjon som merkevare som gjør at det justerte utvalget i Norgesgruppens butikker er blitt en nyhetssak. Norgesgruppen kutter riktignok Tine-innkjøpene med flere hundre millioner kroner, men Tine blir fremdeles en milliardaktør i butikkhyllene. 2009-innkjøpene blir på mer enn tre milliarder kroner.

Tine slår fast i en pressemelding at Norgesgruppen fjerner folkets favoritter, og navngir blant annet Jarlsberg, Norvegia og andre bestselgere. I realiteten er det bare en justering av utvalget. Det gir økte muligheter for konkurrenter som Synnøve Finden, Q-Meieriene og handelens egne merkevarer. Sånn sett er det sunt for konkurransen, konkurrentene, kundene og også for Tine, som må skjerpe seg for å holde skansen.

Kampen mellom Norgesgruppen og Tine handler om pris og betingelser, men ikke bare det. Det er en maktkamp som også handler om butikken, butikkhyllene og logistikknettet. Norgesgruppens presser på for å overta distribusjonen til Tine, noe som vil gjøre store innhugg i arbeidsplasser, endre maktbalansen og forholdet til andre kjeder. Dette er også en del av den pågående maktkampen.