Nyheter
Mangler ord for smak
Kundene dine mangler ord for hva de smaker: Stort sett klarer de ikke å beskrive bedre ann at maten smaker godt, nydelig, deilig eller til nød krydret eller sterkt. Men det er viktigere at spekeskinke og jordbær smaker godt enn at brød og poteter gjør det.
Enten det er når du har demo i butikken eller når du er på restaurant, har du sikkert registrert det: Spør en kunde hvordan det smaker, og du får beskjed om at det er «Godt!». Eller: «Ikke verst!». Eller om det skulle dreie seg om vin: «Det var pinadø godt, gitt!» Og nå er det endelig bevist: Folk mangler ord for å beskrive smak. Det viser en undersøkelse som Synovate MMI har gjort for Landbruksog matdepartementet. Når folk blir spurt om hvilke ord de bruker for å beskrive smaken på god mat, faller 30 prosent ned på nettopp «smakte godt» eller «god mat». 21 prosent velger «deilig», 17 prosent «nydelig» og 16 prosent «kjempegodt» eller «veldig godt». Bare sju prosent plukker ut det mest brukte ordet som faktisk beskriver smaken: «Krydret» eller «sterk». Men god mat er mer enn smak. 42 prosent er helt enige i at matens utseende betyr mye for smaken, mens hele 68 prosent er enige i at lukt betyr mye for smaken.
JORDBÆRSMAK VIKTIGST
Folk er også spurt hvor viktig de tror at smaken er for folk flest når de velger mat. Forskjellene er store etter hva slags mat det er snakk om. 63 prosent mener at smaken er meget viktig for jordbær. Bare 36 prosent mener det samme om poteter. Spekeskinke og brød ligger mellom de to ytterpunktene, med henholdvis 55 og 49 prosent. Men bare to til seks prosent mener at smaken ikke er viktig i det hele tatt, viser MMIundersøkelsen.
Tallene viser ellers tydelige forskjeller på enkelte varer: Kvinner legger mer vekt på smaken enn menn, og eldre, lavt utdannede, lavtlønnede nordmenn som bor langt fra Oslo, bryr seg mye mer om smaken på brød og poteter.
For øvrig mener bare 18 prosent at økologisk mat ofte smaker bedre enn vanlig mat, og 59 prosent er helt enige i at norsk mat vanligvis smaker meget godt.
SMAKSUKE
Undersøkelsen ble lagt frem i forbindelse med Smakens uke, som matdepartementet har overtatt arrangementet av fra den franske ambassaden. - Det er artig for oss her i nord å få lov å lære litt av måten franskmenn fokuserer på matglede, smak og også se nærmere på deres måte å se sammenhenger mellom produksjonssted og kvalitet. Begrepet «terroir» er fransk. Vi skal nok finne et godt norsk ord også, sier matminister Terje Riis-Johansen.
- Når det er mulig for mange av oss å bli gode nok «smakere» til å kjenne på oksekjøttet hva slags fôr dyrene har beitet på, blir det sammenheng mellom landbrukspolitikk og ønsker om både kulturlandskap, levende bygder og matglede, mener han.
Riis-Johansen vil gjerne lære av franskmennenes spennende fokus på smaksopplevelser og matkvalitet. Samtidig peker han på at franske smaksdommere forteller at norsk pultost og gammelost er av ypperste klasse.
