Nyheter

Matglede, livskvalitet og kund

Landbrukspolitikken og debatten om kvalitet, mangfold og prisen på mat skaper et høyt engasjement i media og den norske befolkningen. Vi har et høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge. Et viktig spørsmål er hvordan vi ønsker å bruke denne velstanden.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 21.10.2002 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Vil vi også i framtiden investere i stadig flere og større hus, biler, båter osv? Nei, jeg tror at svært mange av oss vil legge større vekt på kvaliteter og prioritere opplevelser og det gode liv. For landbrukets del betyr dette en prioritering av matglede og matmangfold.

Den norske matproduksjon har som et hovedmål å tilfredstille dagens og framtidens forbrukere. Landbruksnæringen og samtlige aktører i matvarekjeden må prioritere borgernes ønsker og behov. For mange av aktørene innen norsk matvareproduksjon medfører dette krav om omstillinger og en kursendring som tar sikte på mulighetene i markedet. En økt markedsorientering av den norske produksjon av mat er samtidig med å opprettholde produksjonen av de fellesgodene som landbruket har forpliktet seg til å ivareta. Eksempler på slike fellesgoder er livskraftige lokalmiljøer, ivaretakelse av en norsk kultur og identitet, et levende kulturlandskap og en langsiktig nasjonal matforsyning. I denne sammenheng er det imidlertid viktig å påpeke at ikke alle fellesgoder kan prises i et marked, men hvor det er en ansvarlig politikk og borgernes deltakelse gjennom valg av politikk som må styre denne kursen.I hovedsak kan regjeringens matpolitikk deles inne i tre hovedelementer; i) trygg mat av riktig kvalitet, ii) et fokus på nasjonal og global matsikkerhet og iii) en økt verdiskaping gjennom et økt mangfold av mat.

Jeg vil her konsentrere meg om det siste punktet. Det er et hovedmål i landbrukspolitikken å få et økt mangfold av matvarer slik at konsumentene gjennom valg i markedet er med å styre de landbrukspolitiske prioriteringene. Politikken søker å legge til rette for et økt mangfold blant annet gjennom et økt fokus på spesialiserte matvarer, der kvalitative egenskaper som smak, utseende, historisk og kulturell tilhørighet etc. er prioritert framfor minimering av produksjonskostnadene.

Jeg tror det er et godt grunnlag for å satse på spesialiserte matvarer og et matmangfold i Norge. I en internasjonal sammenheng har Norge fått tildelt helt unike naturresurser. En kort hektisk sommer med mye lys og de mange ulike dal- og fjordstrøkene, danner sammen med en trygg og miljøvennlig matproduksjon unike muligheter for å satse på høykvalitetsprodukter. Det er få norske landbruksprodukter som kan utkonkurrere utenlandske produkter på pris, men det er derimot en rekke norske produkter som kan bygge konkurransekraften på kvalitet.

Etter å ha drøftet matmangfold med representanter fra hele verdikjeden oppleves det som et entydig ønske fra samtlige aktører å arbeide aktivt for å øke mangfoldet av matvarer i markedet. Et samarbeid i hele matvarekjeden er en vesentlig faktor for å lykkes. Spesielt er det nå viktig å få engasjert de siste leddene i verdikjeden for å styrke markedsorienteringen av norsk landbruksproduksjon.

Den seneste debatten på området har omhandlet hvilke muligheter mindre næringsmiddelbedrifter med lokal og regional forankring har for å komme inn i de etablerte distribusjons- og markedskanalene. Dette er problemstillinger som ikke alene kan løses gjennom politikk, men hvor det er aktørene i verdikjeden som må se mulighetene gjennom en kreativ analyse av markedssituasjonen. Innenfor landbrukspolitikken arbeider vi aktivt med den utfordringen det er å holde to tanker i hodet på en gang. Vi søker å spesialisere deler av produksjonen med hensyn på kvalitative egenskaper, samtidig som vi har en forpliktelse ovenfor våre borgere å levere et sett med basis matvarer til en pris som relativt sett kan sammenlignes med de prisene vi finner i våre naboland. Den samme utfordringen som vi står ovenfor er også det dilemma som hele matvarekjeden står ovenfor. I et lite marked som i Norge er det vanskelig å frigjøre seg fra standard løsninger innen distribusjon, markedsføring etc., men hvor denne «one size fits all»-tenkningen medfører at matgleden og mangfoldet har trange tider i forhold til standardprodukter og lavpriskonsepter. Dette er spørsmål jeg gjerne drøfter med bransjen.

Hvis jeg skal summere opp regjeringens politikk på området, er det klart at konsumentene og deres adferd i markedet i større grad skal være med å styre valgene innen landbrukspolitikken. I dette ligger det at forbrukeren og de aktørene i verdikjeden som er i direkte kontakt med forbrukerne må ta et større ansvar. Videre skal vi gjennom politikkutformingen sørge for at utviklingen innen norsk landbruk er forenlig med behovene og ønskene til de norske borgerne.

nyheter