Matjorda for matproduksjon

FNs klimapanel har fjernet den siste tvilen om behovet for å redusere utslipp av klimagasser. Regjeringen har fulgt opp med sin klimamelding fra i sommer. Selv om matjorda er forbeholdt matproduksjon, kan landbruket bidra i betydelig grad. Det er nemlig mulig å kombinere full utnyttelse av matjorda til matproduksjon, og i tillegg hente ut energien fra rester og avfall.

At matjorda er forbeholdt å produsere mat, ligger i navnet. Det er et etisk og moralsk spørsmål for meg - og et hovedprinsipp jeg arbeider etter hele tida - at matjorda er forbeholdt produksjon av mat. Jeg stiller meg negativ både til omdisponering av jordbruksjord til andre formål, og å reservere matjord til bare å produsere energi.

Likevel har jordbruket et betydelig potensial for å produsere bioenergi. Avfallsprodukter som halm, kornavrens og matavfall bør kunne benyttes i mye større grad enn i dag. Ressurspotensialet fra halm og kornavrens alene er anslått å kunne øke energiutnyttelsen fra dagens 0,1 TWh til 4,5 TWh. Tenk hvilke muligheter som ligger i avfallet fra matindustrien.

Videre ligger det et betydelig potensial for energiproduksjon fra metangassen i husdyrgjødsel. Biogass fra husdyrgjødsel - eventuelt blandet med matavfall - er genialt. Det kan være mulig å produsere både strøm, varme og drivstoff samtidig som landbruket reduserer sine klimautslipp. Energipotensialet på 1,3 TWh fra husdyrgjødsel alene, tilsvarer cirka 1 prosent av dagens strømproduksjon og kan dekke energibehovet til 60 000-70 000 boliger.

Jeg er overbevist om at også dagligvarebransjen har sitt å bidra med. For eksempel er det mye å hente på å tenke energiøkonomisk og klimavennlig ved bygging av nye butikker og kjøpesentre. Da tenker jeg på utslipp både knyttet til byggeprosessen, til oppvarming og kjøling i drift. Treverk er mer klimavennlig enn andre konstruksjonsmaterialer.

Sammen med landbruket er dagligvarebransjen en av de største sektorene i landet når det gjelder transport. God logistikk er vesentlig for å bidra til minimale utslipp. Både kortreist mat og løsninger for å ha mest mulig fylte biler, er viktig å ha med seg. For vi skal ha små butikker i distriktene. Derfor er klimavennlig drivstoff og transporteffektive tiltak framtidsrettede løsninger.

I tillegg er det en kjent sak at en ikke ubetydelig andel av matvarene som kommer inn i en butikk, forsvinner ut igjen på andre måter enn forbi kassa. Hvis ikke energien i dette svinnet blir utnyttet, men svinnet bare blir kastet, innebærer det forråtnelse og frigjøring av klimagasser. Blir matavfallet derimot håndtert på en kontrollert måte, er det mulig å utnytte energien - enten til rein forbrenning eller som råstoff for produksjon av biodrivstoff.

Våre etterkommere fortjener at vi tar tak i klimautfordringene. Det gjelder alle bransjer - også dagligvarebransjen.